Tyrkia har invadert Nordøst–Syria for å stanse det kurdisk-ledede selvstyreprosjektet. Invasjonen har stokket om kortene i Syria og skapt nye naturstridige allianser i borgerkrigens åttende år.
Tyrkia er på kollisjonskurs med USA etter kjøp av et russisk luftforsvarssystem og uenigheter i Syria. Hvor langt vil NATO strekke seg for å bevare Tyrkia i folden?
Etter det mislykkede statskuppet i Tyrkia i 2016 har mange av Fethullah Gülens tilhengere flyktet til Europa, hvor den interne kampen om bevegelsens framtid nå pågår for fullt.
Situasjonen på Gaza blir stadig verre. I 13 år har Israel sperret palestinerne inne i den nærmest hermetisk lukkede enklaven. Hvor lenge kan befolkningen holde ut?
På tross av mange krigsforbrytelser og en situasjon som FN kaller verdens verste humanitære katastrofe, fortsetter de fleste europeiske landene å selge våpen til Saudi-Arabia og De forente arabiske emiraters krig i Jemen.
Spenningen har steget dramatisk mellom USA og Iran etter at Trump trakk USA ut av atomavtalen, med amerikanske medier som velvillige krigshissere i et velkjent mønster.
Siden krigens slutt har libanesiske myndigheter forsøkt å legge lokk på skjebnen til libaneserne som forsvant under borgerkrigen. Men de pårørende har ikke gitt opp og har nå presset fram en ny lov som kan gi innsyn i en av de mest tragiske sidene ved krigen.
I valgkampen gikk Donald Trump imot regimeendringspolitikken, det vil si amerikanske angrepskriger. Men enhver fred som avhenger av Trump og hans evne til å tøyle sine glefsende rådgivere, er en ytterst skjør fred.
USA synes fast bestemt på å starte en ny krig i Midtøsten, denne gang mot Iran. Vil den iranske hæren og ikke minst revolusjonsgarden klare å stå imot et amerikansk angrep?
Siden invasjonen av Irak i 2003 har den amerikanske hæren finansiert samfunnsteknologi for å oppdage «opprørere». Teknologien blir nå brukt langt fra krigsområdene.
Forhandlingene mellom regjeringen og houthi-opprørerne gir utsikt til en endelig løsning på konflikten som snart går inn i sitt femte år. Men dialogen vil ikke lykkes om ikke lokale aktører, Saudi-Arabia og Iran offisielt slutter seg til.
Forholdet mellom amerikanske jøder og Israel har endret seg drastisk de siste førti årene, spesielt i de yngre generasjonene. De mest pro-israelske stemmene i USA er nå kristensionister.
Etter protestene i Ferguson har den gamle solidariteten mellom svarte amerikanske aktivister og palestinerne gjenoppstått.
Den demokratiske føderasjonen Nord-Syria trues av et vinglete syrisk regime og et aggressivt Tyrkia, men spenningene mellom kurderne og araberne i de selvstyrte områdene er i ferd med å forsvinne.
Hva vet vi om radikalisering av ungdom? En analyse av sakene som har vært innom fransk rettsvesen viser at nederlag på skolen, sosiale medier, ønske om å provosere, seksualitet og religion kan tippe ungdommer i
voldelig retning.
Al-Jazeera gikk undercover for å avdekke metodene til de mektige pro-israelske pressgruppene i USA. Men like før dokumentaren skulle sendes, ble den stanset av geopolitiske årsaker.
Den 10. april annonserte Zionist Organization of America (ZOA) og organisasjonens leder Morton Klein «stolt og fornøyd [at] det var gjennom Kleins mange anstrengelser og lange møter i Doha (Qatar) med emiren og andre qatarske ledere, at Qatar gikk med på å kansellere en ondsinnet antisemittisk ‘undercover’ dokumentarserie fra Al-Jazeera om den såkalte ‘amerikanske jødelobbyen’.»1
Libanon hjemsøkes av søppelfjell og mystiske blå fat.
En endeløs miljøkatastrofe utenfor Beiruts kyst viser Libanons politiske blindspor og utbredte korrupsjon.
Italienske velgere har nok en gang fått erfare at en av de mektigste aktørene i demokratiet deres ikke bryr seg særlig om hva de vil. Og selv Tyrkias autoritære president har måttet gi etter.
Nåde den som ikke viser nok entusiasme for arveprinsens reformer.
Saudi-Arabia vil trekke oppmerksomheten bort fra landets fastkjørte krig i Jemen og framstille seg som mer progressiv enn det middelalderske Iran. Men de saudiske kvinnene er ikke enige om samfunnet blir friere av arveprins Mohammed bin Salmans reformer.
«Saudiseringen» som har vært annonsert i lang tid kommer nå for fullt.
8. mai 2018 trakk Donald Trump USA fra atomavtalen med Iran. Som eiendomsmogul har Trump tjent seg rik på å reforhandle avtaler og true med søksmål. Men nå er det fred i Midtøsten som står på spill.
Russland har reddet Assad-regimet militært, men er ikke kommet nærmere en politisk løsning på konflikten som de vestlige landene, Tyrkia, Israel, Saudi-Arabia og ikke minst Iran forsøker å snu til sin fordel.
12. mai skal Trump annonsere om USA vil videreføre atomavtalen med Iran. Hvis USA trekker seg, kan Irans allianse med Russland bli enda tettere, på tross av en turbulent historie.