I flere tiår har sultestreik vært en strategi for å få gjennom politiske krav for tyrkiske venstreradikale og kurdiske aktivister. Den tyrkiske staten har svart med å bygge fengsler som forhindrer all kollektiv organisering.
I ett år har Sokotra vært i hendene på sørseparatistene, som støttes militært av De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia. Det har fått lokalbefolkningen til å frykte en annektering av den fredelige jemenittiske øygruppa.
Fra Algerie til Kuwait har protester på sosiale medier kastet lys over utbredt seksuell trakassering og vold mot kvinner. Myndighetene benytter gjerne anledningen til å skryte av landenes ytringsfrihet, men tolererer ikke krav om politiske endringer.
Libanon opplever en av de tre verste økonomiske krisene i verden siden 1800-tallet, ifølge Verdensbanken. I stormens midte finner vi en sentralbank som i to tiår har drevet med «finansiell ingeniørkunst» for å blåse opp landets valutareserver.
En halv million mennesker har mistet livet og tolv millioner har blitt drevet på flukt. Våren 2011 så framtiden mørk ut for regimet. Nå virker det som det er reddet, ikke bare av Russland og Iran, men også av et splittet samfunn kontrollert med jernhånd i fem tiår.
Et folk vil alltid svare på voldelig undertrykkelse med voldelig motstand, så lenge det ikke er knust og fullstendig underkastet.
Istanbul er i ferd med å bli et kulturelt sentrum for arabisk kultur og åndsliv, som et fristed for arabiske opposisjonelle og intellektuelle. Men med Erdoğans geopolitiske spill er framtiden til den arabiske diasporaen i Tyrkia langt fra sikker.
Etter at islamsk-konservative AKP kom til makten i 2002, har det arabiske språket gradvis fått tilbake noe av sin tidligere opphøyde status i Tyrkia. Den nye konservative eliten bruker ofte arabisk-islamske uttrykk for å mane fram nostalgi for landets osmanske fortid.
Etter elleve dager med konflikt, 230 døde på palestinsk side og tolv på israelsk, har Israel og Hamas inngått en betingelsesløs våpenhvile. Men uten en levedyktig stat og slutt på koloniseringen vil palestinerne fortsette å kjempe for sine rettigheter.
Charles Enderlin om høyredreiningen i Israel.
Etter fire valg på to år er det fullt politisk kaos i Israel, hvor de en gang så dominerende venstresionistiske partiene nå har kun 13 seter i parlamentet.
I femti år har den franske journalisten Charles Enderlin dekket israelsk politikk. Her er hans beretning om de okkupasjonsivrige partilederne som gjorde Likud til Israels dominerende parti.
Ibrahim Warde om Bidens iranske problem.
Med Biden tilbake i Det hvite hus vil USA sannsynligvis forsøke å plukke opp igjen atomavtalen med Iran. Men etter fire år med kaos er stormaktspolitikk og USAs utenrikspolitiske rammer ikke lenger de samme.
De forente arabiske emirater har i over et tiår forsøkt å hevde seg militært, og å bli en sentral aktør på verdens våpenmarked. Med nederlag i Jemen og en ny administrasjon i USA, må de sju forente kongedømmene nå revurdere sine ambisjoner.
For ti år siden var Tahrir-plassen i Kairo episenteret for revolusjonen som styrtet Hosni Mubarak. Siden militærkuppet i 2013 har det nye regimet tatt tilbake plassen og fjernet alle spor etter folkeopprøret.
Til tross for militærintervensjonen til en saudiledet koalisjon, strammer houthi-opprørerne sitt grep om Jemen. Det får konsekvenser for hele regionen og rivaliseringen mellom Iran og Saudi-Arabia.
Med den kalde krigen mellom Iran og oljemonarkiene i Persiabukta som bakteppe, har flere arabiske land brutt den diplomatiske boikotten av Israel som har hersket i over femti år.
Libanon var allerede rystet av en alvorlig økonomisk krise, skyhøy arbeidsledighet og sosial uro, da en eksplosjon i havna i Beirut tok livet av 192 mennesker og jevnet deler av hovedstaden med jorda. Nå risikerer store deler av befolkningen å havne i bunnløs fattigdom.
Med sitt ultimatum til de libanesiske politikerne om å danne en ny regjering for å reformere landet, videreførte Frankrikes president Emmanuel Macron i september stormaktenes hang til å blande seg inn i Libanons indre anliggender.
Koronapandemien har tvunget Saudi-Arabia til å avlyse årets pilegrimsferd til Mekka, og med det inntekter på opptil tjue milliarder dollar. Men det stanser ikke kongedømmets planer om å gjøre sin nest største inntektskilde enda større, på bekostning av liv, helse og historie.
Siden general Abdel Fattah al-Sisi kom til makten i 2013, har den egyptiske hæren tatt over stadig mer av landets økonomi. Militæret leder nå flere tusen byggeprosjekter og kaprer offentlige anbud på bekostning av statlige og private selskaper.
Assad-regimets militære seier er ennå ikke et faktum, men den syriske ledelsen har allerede fått nabolandene over på sin side og øyner en gjeninnlemmelse i Den arabiske liga.
Oman er et av få land som hjelper flyktninger fra Jemen, men Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater mistenker naboen for å støtte houthi-opprørerne og forsøker innbitt å motvirke sultanatets innflytelse.
3,5 millioner syriske flyktninger bor i Tyrkia. De ble først tatt imot med åpne armer, men etter valgnederlag, økonomisk nedgang og dårlig håndtering av koronaepidemien forsøker Erdoğan nå å blidgjøre en opinion som har skiftet mening.