
Hva Israel vil i Midtøsten
Israels folkerettsstridige angrep på Iran har åpnet et nytt kapittel i Midtøstens turbulente historie. Netanyahu synes fast bestemt på å underkaste alle Israels fiender.
Israels folkerettsstridige angrep på Iran har åpnet et nytt kapittel i Midtøstens turbulente historie. Netanyahu synes fast bestemt på å underkaste alle Israels fiender.
Angrepet på Iran viste Israels militære overmakt. Men å krenke Irans suverenitet med mulla-regimet som påskudd hjelper på ingen måte det iranske folkets frihetsønsker.
I snart tretti år har Netanyahu forsøkt å få USA til å gå til krig mot Iran. Han fikk endelig ønsket sitt oppfylt av en president som gikk til valg mot «endeløse kriger».
Etter to og en halv måned med total blokade begynte Israel å slippe inn litt nødhjelp til Gaza i midten av mai, men ikke nok til å forhindre hungersnød. Selve eksistensen til palestinerne i Gaza er nå truet.
Det tok 18 måneder med massakre på sivile og en stri strøm av folkemorderiske uttalelser fra israelske ledere før Canada og flere europeiske land begynte å vurdere å legge press på Israel. Men de beskjedne reaksjonene kommer så altfor sent.
I tiår har Israel og Tyrkia vært både allierte og rivaler, handelspartnere og motstandere. Nå kan Assad-regimets fall i Syria føre til en eskalering mellom de to gode fiendene.
Irland har anerkjent staten Palestina og lenge støttet palestinernes motstandskamp. Men hvor langt kan landet, som er sterkt økonomisk avhengig av USA, gå i sin støtte?
Spania er et av få europeiske land som aktivt forsvarer palestinerne. Men støtten skyldes ikke bare at landet har en venstreregjering.
Trumps forslag om å deportere over to millioner palestinere fra Gaza til Egypt og Jordan har vakt avsky over hele verden, men ikke i Israel. For israelske ledere har helt siden 1949 drømt om å «overføre» de gjenstridige innbyggerne i Gaza.
Hvorfor har Israels støttespillere vært villige til å gjøre seg medskyldig i kriger som det er all grunn til å holde seg langt unna?
Opp gjennom historien har Sokotra vekket appetitten til stormaktene i regionen.
Krigen i Syria er over etter 13 år. Den nye makten i Damaskus hevder å ha brutt med jihadismen, men mye gjenstår før freden er sikret i landet.
For tjue millioner år siden vokste Dracaena cinnabari i både Nord-Amerika og Europa. Nå finnes dette underlige treet med rød sevje med få unntak bare på den jemenittiske øya Sokotra.
Assad hadde knapt forlatt landet før Israel begynte å bombe syriske militærbaser og okkuperte enda mer syrisk land.
Siden 1967 har nesten én million palestinere sittet fengslet i kortere eller lengre perioder. I de israelske fengslene har mange, og særlig kvinnene, fått både utdanning og politisk skolering.
Forfatteren David Grossman er nærmest en inkarnasjon av den sekulære venstrehumanismen i Israel. I sin nye bok avslører han ufrivillig den israelske venstresidens store blindsoner.
Under dekke av en krig mot Hamas vil Israels høyreekstreme regjering besegle palestinernes skjebne. Aldri siden 1948 har framtiden deres virket så truet.
De arabiske landene har forholdt seg passive til Israels krig mot Gaza og Libanon, for ikke å ødelegge for normaliseringen med Israel. Nå frykter de at Israel vil utvide krigen til Iran.
Amerikanske konsulentselskaper tjener store penger på å jobbe for utenlandske myndigheter. Flere amerikanske senatorer ønsker nå at de registrerer seg som «utenlandske agenter».