Emmanuel Haddad om uføret i Libanon.
Det internasjonale pengefondet og Libanons regjering er blitt enige om en redningsplan på tre milliarder. Smertefulle strukturreformer venter nå libaneserne. Hvordan havnet Libanon her?
Foran parlamentsvalget 15. mai er Libanon på et politisk, økonomisk og sosialt lavpunkt. Til tross for kriser på alle plan mobiliserer mange libanesere for å ta vare på landets kulturarv.
Abdel al-Sisi utnytter Egypts fortid til det fulle for å gi seg selv legitimitet, øke turistinntektene og overdøve den utenlandske kritikken mot regimets forakt for menneskerettighetene.
De mange utenlandske luftangrepene i Syria og Irak har tatt livet av flere tusen sivile. Mens den USA-ledede koalisjonen har hatt en tendens til å minimere drapstallene, benekter Russland i det hele tatt å ha forårsaket sivile tap.
Regjeringen i Ankara har avfeid alle anklagene om sivile tap i Nord-Syria og systematisk lagt skylden på de kurdiske styrkene.
Det har blitt stadig flere «mellomområder» de siste ti årene, i kjølvannet av borgerkrigen i Syria og USAs uttrekning fra Irak. Disse områdene blir brukt instrumentelt av de regionale maktene, men åpner også opp for nye lokale aktører.
I de omstridte territoriene mellom den irakiske sentralregjeringen og Kurdistans regionalregjering, har sosial og økonomisk nød sammen med harme mot sjiamilitsene gitt Den islamske staten nytt liv.
Den autoritære kongefamilien i Bahrain har ikke holdt sine løfter om demokratisering etter de store demonstrasjonene i 2011. Nå skaper økonomiske problemer ennå større vansker for landet, som er blitt avhengig av hjelp fra Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.
I flere tiår har sultestreik vært en strategi for å få gjennom politiske krav for tyrkiske venstreradikale og kurdiske aktivister. Den tyrkiske staten har svart med å bygge fengsler som forhindrer all kollektiv organisering.
I ett år har Sokotra vært i hendene på sørseparatistene, som støttes militært av De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia. Det har fått lokalbefolkningen til å frykte en annektering av den fredelige jemenittiske øygruppa.
Fra Algerie til Kuwait har protester på sosiale medier kastet lys over utbredt seksuell trakassering og vold mot kvinner. Myndighetene benytter gjerne anledningen til å skryte av landenes ytringsfrihet, men tolererer ikke krav om politiske endringer.
Libanon opplever en av de tre verste økonomiske krisene i verden siden 1800-tallet, ifølge Verdensbanken. I stormens midte finner vi en sentralbank som i to tiår har drevet med «finansiell ingeniørkunst» for å blåse opp landets valutareserver.
En halv million mennesker har mistet livet og tolv millioner har blitt drevet på flukt. Våren 2011 så framtiden mørk ut for regimet. Nå virker det som det er reddet, ikke bare av Russland og Iran, men også av et splittet samfunn kontrollert med jernhånd i fem tiår.
Et folk vil alltid svare på voldelig undertrykkelse med voldelig motstand, så lenge det ikke er knust og fullstendig underkastet.
Istanbul er i ferd med å bli et kulturelt sentrum for arabisk kultur og åndsliv, som et fristed for arabiske opposisjonelle og intellektuelle. Men med Erdoğans geopolitiske spill er framtiden til den arabiske diasporaen i Tyrkia langt fra sikker.
Etter at islamsk-konservative AKP kom til makten i 2002, har det arabiske språket gradvis fått tilbake noe av sin tidligere opphøyde status i Tyrkia. Den nye konservative eliten bruker ofte arabisk-islamske uttrykk for å mane fram nostalgi for landets osmanske fortid.
Etter elleve dager med konflikt, 230 døde på palestinsk side og tolv på israelsk, har Israel og Hamas inngått en betingelsesløs våpenhvile. Men uten en levedyktig stat og slutt på koloniseringen vil palestinerne fortsette å kjempe for sine rettigheter.
Charles Enderlin om høyredreiningen i Israel.
Etter fire valg på to år er det fullt politisk kaos i Israel, hvor de en gang så dominerende venstresionistiske partiene nå har kun 13 seter i parlamentet.
I femti år har den franske journalisten Charles Enderlin dekket israelsk politikk. Her er hans beretning om de okkupasjonsivrige partilederne som gjorde Likud til Israels dominerende parti.
Ibrahim Warde om Bidens iranske problem.
Med Biden tilbake i Det hvite hus vil USA sannsynligvis forsøke å plukke opp igjen atomavtalen med Iran. Men etter fire år med kaos er stormaktspolitikk og USAs utenrikspolitiske rammer ikke lenger de samme.
De forente arabiske emirater har i over et tiår forsøkt å hevde seg militært, og å bli en sentral aktør på verdens våpenmarked. Med nederlag i Jemen og en ny administrasjon i USA, må de sju forente kongedømmene nå revurdere sine ambisjoner.
For ti år siden var Tahrir-plassen i Kairo episenteret for revolusjonen som styrtet Hosni Mubarak. Siden militærkuppet i 2013 har det nye regimet tatt tilbake plassen og fjernet alle spor etter folkeopprøret.