Avtalen i Samara

Koronaepidemien tvinger brutalt på oss erkjennelsen av at den klassiske definisjonen av samfunnet – som menneskene seg imellom – ikke lenger gir mening.

/

Begge er verst

Det er et trist tegn på dagens leie tilstand at når vi blir konfrontert med et politisk alternativ og bedt om å velge side, selv bare den minst verste, påtvinger det seg ofte ett svar: «Men begge er verst!»

Apokalypse, sånn cirka nå

Agatha Christies villeste idé er i ferd med å bli et talende bilde på vår tid med «ledere» som Donald Trump og Kim Jung-un. Vi er nå alle som en gruppe passasjerer på vei til Frankfurt.

Sentrumsekstremistenes ragnarokk

Etter ti måneder med politisk stillstand bestemte det spanske sosialistpartiet PSOE seg i oktober for å la konservative Mariano Rajoy danne ny regjering. Beslutningen viser en politisk elite som er mest opptatt av å bevare status quo, mener Podemos’ Miguel Urban.

Mot aktivisme

Ordet ’aktivist’ er påfallende tomt, og mange aktivister synes i dag å tolke de tynne rekkene som et bevis på at de er med i en eksklusiv, rettskaffen klikk..

Multikulturalismens grenser

Venstresidens bortforklaring av de brutale hendelsene i Rotherham er en dårlig skjult rasisme. Å stille spørsmål om ukultur er en etisk-politisk plikt for alle frigjøringsforkjempere.

Frihet, demokrati og TISA

Handelsavtalen TISA er en trist men presis indikasjon på hvordan det står til med demokratiet i de vestlige liberale demokratiene. Friheten ligger ikke lenger i det demokratiske systemet, men i en påtvungen valgfrihet som fratar oss friheten til å velge radikal endring.

Frykten for Iran

Det er på tide med en fredeligere forståelse av Iran enn fiendebildet politikere og media framsetter om en aggressiv atomvåpenmakt.

/

Enstatsløsning til slutt

Israel står overfor to valg: Enten å realisere den tjue år gamle fiksjonen om en tostatsløsning, en isolert stat for jøder alene, eller på sikt skape en sekulær demokratisk stat for begge nasjoner.

Rabinovitsj på Kypros

Tenk på den klassiske tegnefilmscene med katten som bare fortsetter å gå etter å ha passert kanten av stupet, uvitende om at hun ikke lenger har fast grunn under beina – hun faller først når hun kikker ned og ser at hun henger i løse lufta over avgrunnen. Er ikke dette slik kypriotene må føle det om dagen?