Hva om Assange het Navalnyj?

I 2010 ble han kåret til «årets person» av amerikanske Time, og hyllet av vestlige journalister. Så snudde det geopolitiske klimaet. Mens få medier uforbeholdent forsvarer Julian Assange, iler de til for å hylle en like modig maktkritiker i Russland.

Avtalen i Samara

Koronaepidemien tvinger brutalt på oss erkjennelsen av at den klassiske definisjonen av samfunnet – som menneskene seg imellom – ikke lenger gir mening.

/

Begge er verst

Det er et trist tegn på dagens leie tilstand at når vi blir konfrontert med et politisk alternativ og bedt om å velge side, selv bare den minst verste, påtvinger det seg ofte ett svar: «Men begge er verst!»

Nye guder og gamle triks

Med Donald Trump i Det hvite hus og EU under tysk formynderi er ideen om gull og grønne kapitalistiske skoger blitt vanskeligere å selge. Nå må man fram med det store skytset i form av dens mest imponerende skikkelser. «Hva om den nye Platon eller Aristoteles befinner seg i Silicon Valley» er overskriften på en temaseksjon om «Verdens mest innflytelsesrike tenkere» i det franske magasinet Le Point 17. august. Her finner vi portretter av Elon Musk, leder for SpaceX og Tesla, Sergey Brin som var med på å starte Google, Paypal-grunnlegger Peter Thiel, og selvfølgelig Facebook-gründer Mark Zuckerberg. De drømmer

Apokalypse, sånn cirka nå

Agatha Christies villeste idé er i ferd med å bli et talende bilde på vår tid med «ledere» som Donald Trump og Kim Jung-un. Vi er nå alle som en gruppe passasjerer på vei til Frankfurt.

Sentrumsekstremistenes ragnarokk

Etter ti måneder med politisk stillstand bestemte det spanske sosialistpartiet PSOE seg i oktober for å la konservative Mariano Rajoy danne ny regjering. Beslutningen viser en politisk elite som er mest opptatt av å bevare status quo, mener Podemos’ Miguel Urban.

Mot aktivisme

Ordet ’aktivist’ er påfallende tomt, og mange aktivister synes i dag å tolke de tynne rekkene som et bevis på at de er med i en eksklusiv, rettskaffen klikk..

Frihet, demokrati og TISA

Handelsavtalen TISA er en trist men presis indikasjon på hvordan det står til med demokratiet i de vestlige liberale demokratiene. Friheten ligger ikke lenger i det demokratiske systemet, men i en påtvungen valgfrihet som fratar oss friheten til å velge radikal endring.