Avtalen i Samara

Koronaepidemien tvinger brutalt på oss erkjennelsen av at den klassiske definisjonen av samfunnet – som menneskene seg imellom – ikke lenger gir mening.

/

Begge er verst

Det er et trist tegn på dagens leie tilstand at når vi blir konfrontert med et politisk alternativ og bedt om å velge side, selv bare den minst verste, påtvinger det seg ofte ett svar: «Men begge er verst!»

Nye guder og gamle triks

Med Donald Trump i Det hvite hus og EU under tysk formynderi er ideen om gull og grønne kapitalistiske skoger blitt vanskeligere å selge. Nå må man fram med det store skytset i form av dens mest imponerende skikkelser. «Hva om den nye Platon eller Aristoteles befinner seg i Silicon Valley» er overskriften på en temaseksjon om «Verdens mest innflytelsesrike tenkere» i det franske magasinet Le Point 17. august. Her finner vi portretter av Elon Musk, leder for SpaceX og Tesla, Sergey Brin som var med på å starte Google, Paypal-grunnlegger Peter Thiel, og selvfølgelig Facebook-gründer Mark Zuckerberg. De drømmer

Apokalypse, sånn cirka nå

Agatha Christies villeste idé er i ferd med å bli et talende bilde på vår tid med «ledere» som Donald Trump og Kim Jung-un. Vi er nå alle som en gruppe passasjerer på vei til Frankfurt.

Sentrumsekstremistenes ragnarokk

Etter ti måneder med politisk stillstand bestemte det spanske sosialistpartiet PSOE seg i oktober for å la konservative Mariano Rajoy danne ny regjering. Beslutningen viser en politisk elite som er mest opptatt av å bevare status quo, mener Podemos’ Miguel Urban.

Mot aktivisme

Ordet ’aktivist’ er påfallende tomt, og mange aktivister synes i dag å tolke de tynne rekkene som et bevis på at de er med i en eksklusiv, rettskaffen klikk..

Frihet, demokrati og TISA

Handelsavtalen TISA er en trist men presis indikasjon på hvordan det står til med demokratiet i de vestlige liberale demokratiene. Friheten ligger ikke lenger i det demokratiske systemet, men i en påtvungen valgfrihet som fratar oss friheten til å velge radikal endring.

Rabinovitsj på Kypros

Tenk på den klassiske tegnefilmscene med katten som bare fortsetter å gå etter å ha passert kanten av stupet, uvitende om at hun ikke lenger har fast grunn under beina – hun faller først når hun kikker ned og ser at hun henger i løse lufta over avgrunnen. Er ikke dette slik kypriotene må føle det om dagen?