All verdens forandring
I juni åpnet Obama Presidential Center, et presidentbibliotek uten arkiver, men med en historiefortelling fra en annen verden.
I juni åpnet Obama Presidential Center, et presidentbibliotek uten arkiver, men med en historiefortelling fra en annen verden.
Verdens ledere ivrer etter å vende ryggen til Gaza, som om problemet er løst og krigen over. Viljen til å ignorere den fysiske eksistensen til alle folk som skaper ubehag, er blitt et dominerende trekk ved vår tid.
En tendens i den siste tidens filmer er at regissørene går rundt grøten og dyrker «vibber» i stedet for å mate publikum med teskje. Hva skyldes det?
Hjerne-datamaskin-grensesnittet til Elon Musks Neuralink vil ikke bare avskaffe språket til fordel for direkte tankekommunikasjon, men også den menneskelige seksualiteten.
Som sovjetleder forsto ikke Mikhail Gorbatsjov at han ville utløse et skred som skulle forandre verden da han lanserte slagordene glasnost og perestrojka.
I 2010 ble han kåret til «årets person» av amerikanske Time, og hyllet av vestlige journalister. Så snudde det geopolitiske klimaet. Mens få medier uforbeholdent forsvarer Julian Assange, iler de til for å hylle en like modig maktkritiker i Russland.
Åpenbart må fossil energi skrotes for å unngå en løpsk global oppvarming, men miljøkrisen krever noe annet enn bare en grønn New Deal.
Den gylne middelvei selger ikke lenger. Tidligere levde den moderate pressen av annonseinntekter og forsøkte å nå ut så bredt som mulig. Nå må mediene kapre et mer engasjert og kravstort publikum.
Koronaepidemien tvinger brutalt på oss erkjennelsen av at den klassiske definisjonen av samfunnet – som menneskene seg imellom – ikke lenger gir mening.
Film, tv-serier og andre værker fra fiktionens verden kommer os konstant i møde i denne tid. De lægger sig som et ekstra lag over en virkelighed, der pludselig synes skræmmende fiktionaliseret.
Julian Assange har ikke spionert på folket for de som sitter med makten, han har spionert på de med makten for folket. Det er grunnen til at bare vi, folket, kan hjelpe ham nå.
Det er et trist tegn på dagens leie tilstand at når vi blir konfrontert med et politisk alternativ og bedt om å velge side, selv bare den minst verste, påtvinger det seg ofte ett svar: «Men begge er verst!»
I det øyeblikket vi aksepterer at vi lever på Romskipet Jorden, blir den akutte oppgaven å sivilisere sivilisasjonene.
Med Donald Trump i Det hvite hus og EU under tysk formynderi er ideen om gull og grønne kapitalistiske skoger blitt vanskeligere å selge. Nå må man fram med det store skytset i form av dens mest imponerende skikkelser. «Hva om den nye Platon eller Aristoteles befinner seg i Silicon Valley» er overskriften på en temaseksjon om «Verdens mest innflytelsesrike tenkere» i det franske magasinet Le Point 17. august. Her finner vi portretter av Elon Musk, leder for SpaceX og Tesla, Sergey Brin som var med på å starte Google, Paypal-grunnlegger Peter Thiel, og selvfølgelig Facebook-gründer Mark Zuckerberg. De drømmer
Agatha Christies villeste idé er i ferd med å bli et talende bilde på vår tid med «ledere» som Donald Trump og Kim Jung-un. Vi er nå alle som en gruppe passasjerer på vei til Frankfurt.
Tradisjonsbevisste Bild sviktet ikke i dekningen av G20-toppmøtet i Hamburg.
Den kubanske sosialismen har levd videre de siste tiårene bare fordi den ennå ikke har oppdaget at den allerede er død.
Etter ti måneder med politisk stillstand bestemte det spanske sosialistpartiet PSOE seg i oktober for å la konservative Mariano Rajoy danne ny regjering. Beslutningen viser en politisk elite som er mest opptatt av å bevare status quo, mener Podemos’ Miguel Urban.
Ordet ’aktivist’ er påfallende tomt, og mange aktivister synes i dag å tolke de tynne rekkene som et bevis på at de er med i en eksklusiv, rettskaffen klikk..
Politikere, banksjefer og ledere har alltid vært grådige, så hva er det i vårt juridiske og økonomiske system som gjør at de i så stor grad får realisert sin grådighet?
Kunsten å gjøre fra seg i full offentlighet. Vi må ikke la oss lure av Trumps provokasjoner og vulgære utbrudd. De dekker bare over hvor ordinær politikken hans er.
Attentatet i København er ikke en militær sag, og måske heller ikke en religiøs, men en journalistisk og nyhedspræget sag, skabt til det spektakulære samfund.