Irak

Splitt og hersk

Etter at han fikk æren for å ha stoppet borgerkrigen i Irak, har statsminister Nuri al-Maliki gjort sitt for å så splid mellom de ulike militsene og religiøse gruppene i landet.

Posted on

Framrykningen til den sunnimuslimske jihadgruppen nordvest i Irak er spektakulær, i ordets opprinnelige betydning – en dårlig revy med en terrorist på plakaten. Når han dukker opp på scenen, spiller den sjiamuslimske statsministeren Nuri al-Maliki overrasket, skriker «morder!», og ber vennene sine om å jage skurken ut av huset. Men han åpnet selv døra for jihadisten og ga ham mat. Vennene hans, særlig iranerne, vet det, men det er i deres interesse å spille med. For terroristen er en fin unnskyldning for å dekke over feilgrepene til han som, tross alt, er deres mann.

I juni erobret altså sunni-jihadistene i Islamsk stat i Irak og Levanten (ISIL, også kjent under det arabiske akronymet Daash) nesten uten kamp Mosul, den andre eller tredje største byen i Irak, alt etter hvilke tall man refererer til. Andre småbyer i dette sunni-dominerte området har falt raskt etter hvert som det irakiske sikkerhetsapparatet går i oppløsning. Den irakiske hæren har stukket fra sine utstyrslagre, som blant annet inneholder amerikanske kjøretøy, etterlatt seg en rekke fanger – de fleste vilkårlig fengslet – og et eksklusivt krigsbytte: nesten en halv milliard dollar deponert i en filial av den irakiske sentralbanken. Mindre radikale væpnede grupper har sluttet seg til ISIL og tar overdreven ære for seirene. Blant innbyggerne som ikke flykter, kaller flere det som skjer for en «frigjøring», «oppstand», eller også en «revolusjon». (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver