Bagdads nye normalitet

Den amerikanske invasjonen for ti år siden fjernet Saddam Husseins brutale regime, men mange av de mest ødeleggende elementene lever videre under en tilsynelatende normalitet i Bagdad. Et smertefullt spørsmål tvinger seg fram: Har Irak lidd i nok et tiår til ingen nytte?

Etter en forferdelig vold, som ødela flere hundretusen liv og etterlot nærmest ingen uten en tragisk historie å fortelle, er en ny normalitet i ferd med å få fotfeste i Irak. Men den mangler en synlig retning som kan la irakerne se framover. «Hvordan fortelle om de siste ti årene?» spør en skjønnlitterær forfatter som forsøker å gjøre nettopp dette. «Problemet er ikke hvor man skal begynne, men hvor man skal stoppe. Man måtte vente til krigen i Algerie var over før man kunne skrive historien om den. Her er vi fortsatt fanget i et hendelsesforløp vi ikke ser utgangen på.» Strukturen i boka han jobber med, der hvert kapittel knytter fortellingen til hendelsene i et bestemt år, er dermed underlagt et politisk system som stadig holder spenningen oppe.

Ti år etter at den amerikanske invasjonen gjorde slutt på Saddam Husseins styre, er Irak fortsatt i krise. Men Bagdad er det siste stedet man ser det. De blodige attentatene – det eneste som gjør at landet fortsatt eksisterer i vestlige medier – er blitt sjeldnere enn for noen år siden, da motstandsgrupper og religiøse militser brukte det de hadde av bilbomber, selvmordsbomber og andre bomber. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0