Et tomt monster

Den islamske stats raske erobringer i Syria og Irak har overrasket en hel verden. Jihadistbevegelsens militære suksess henger mer sammen med de falleferdige statene i Midtøsten og USAs strategi enn bevegelsens ufordøyde ideologi og militære evner.

Den islamske stat (IS) – islamistbevegelsen som også kalles Isil eller Isis, og også er kjent under det nedsettende arabiske akronymet Da’ish – kontrollerer nå en stor del av det nordøstlige Syria og nordvestlige Irak. I en så kaotisk region framstår bevegelsen særlig besluttsom og selvsikker. På tross av navnet er Den islamske stat på ingen måte en ny stat, siden den avviser ideen om grenser og knapt har noen institusjoner. Men bevegelsen sier mye om situasjonen i Midtøsten, og særlig statene i regionen, for ikke å snakke om vestlig utenrikspolitikk.

Den islamske staten er en aggressiv bevegelse med en overraskende klar identitet med tanke på sammensettingen – frivillige fra alle verdenshjørner – og røttene. Historien begynner i Irak etter den amerikanske invasjonen i 2003, da en håndfull tidligere mujahedinkrigere fra krigen i Afghanistan stabler på beina en lokalavdeling av Al-Qaida. Ganske snart skiller de seg ideologisk fra moderorganisasjonen: de vektlegger den nære fienden snarere enn fjerne motstandere som USA og Israel. Den amerikanske okkupasjonsmakten betyr stadig mindre, i stedet utløser bevegelsen en sekterisk krig mellom sunni- og sjiamuslimer. Senere begynner de å gå etter sine egne trosfeller. Med ekstrem vold har de vendt seg mot de påståtte forræderne og frafalne blant sunniene, det vil si i deres egen leir. Den påfølgende selvdestruksjonen i 2007 og 2008 reduserer gruppen til noen radikale som forskanser seg i den irakiske ørkenen. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Ny kald krig

Neste sak

Demokratiets dårlige venner

Mer Midtøsten

Lille Sparta på krigsstien

De forente arabiske emirater har i over et tiår forsøkt å hevde seg militært, og å bli en sentral aktør på verdens våpenmarked. Med nederlag i Jemen og en ny administrasjon i USA, må de sju forente kongedømmene nå revurdere sine ambisjoner.

Tahrir, et beleiret symbol

For ti år siden var Tahrir-plassen i Kairo episenteret for revolusjonen som styrtet Hosni Mubarak. Siden militærkuppet i 2013 har det nye regimet tatt tilbake plassen og fjernet alle spor etter folkeopprøret.

Houthienes «irreversible seier»

Til tross for militærintervensjonen til en saudiledet koalisjon, strammer houthi-opprørerne sitt grep om Jemen. Det får konsekvenser for hele regionen og rivaliseringen mellom Iran og Saudi-Arabia.

Idyll mellom Golf-landene og Israel

Med den kalde krigen mellom Iran og oljemonarkiene i Persiabukta som bakteppe, har flere arabiske land brutt den diplomatiske boikotten av Israel som har hersket i over femti år.

«Ned med bankregimet»

Libanon var allerede rystet av en alvorlig økonomisk krise, skyhøy arbeidsledighet og sosial uro, da en eksplosjon i havna i Beirut tok livet av 192 mennesker og jevnet deler av hovedstaden med jorda. Nå risikerer store deler av befolkningen å havne i bunnløs fattigdom.

0 kr 0