En amerikansk frihandelsørn krysser Atlanteren for å jakte en dårlig voktet europeisk lammeflokk. Dette bildet har preget den offentlige debatten i kjølvannet av EU-valget. Bildet er slående, men politisk risikabelt. For det sier ingenting om at også i USA risikerer lokalsamfunn å bli ofre for nye liberale regler som vil hindre dem i å beskytte arbeidsplasser, miljø og helse. Og det forteller heller ikke at også europeiske selskaper – som franske Veolia og tyske Siemens – er like villige som de amerikanske til å rettsforfølge stater som de mener truer profitten deres (se side 18–19). Og ikke minst sier bildet ingenting om europeiske institusjoner og regjeringers rolle i etableringen av et frihandelsområde på deres eget territorium.
Motstanden mot TTIP bør altså ikke bare rette seg mot ett land, selv om dette landet er USA. Det som står på spill i denne kampen er både langt større og mye mer ambisiøst; det angår de nye privilegiene investorer i alle land krever, kanskje som en påskjønnelse for den økonomiske krisen de selv har utløst. En godt organisert global kamp med dette utgangspunktet kan konsolidere en internasjonal demokratisk solidaritet som i dag er stusselig sammenliknet med den kapitalkreftene utviser seg imellom.
Clintons selvmotsigelser
I denne saken er det best å være skeptisk til de tospannene man tror er forbundet til evig tid. Forbeholdet gjelder for proteksjonisme og venstrepolitikk like mye som for demokrati og grenseåpning. Historien viser at handelspolitikk ikke har noe bestemt politisk innhold. Napoleon 3 forente en autoritær stat med frihandel. Nesten samtidig hevdet Republikanerne i USA at de var bekymret for amerikanske arbeidere for å forsvare landets storkonsern, de såkalte robber barons i stålindustrien som bønnfalt om tollbeskyttelse. I partiprogrammet fra 1884 står det: «Det republikanske partiet oppsto som følge av hat til slavearbeid og et ønske om at alle mennesker skal være virkelig frie og likeverdige, derfor er partiet ufravikelig imot å sette våre arbeidskarer i konkurranse med alle former for servilt arbeid, om det er i USA eller i utlandet.» På denne tiden fryktet de allerede kineserne. Men den gang dreide det seg om de mange tusen rallerne fra Asia som de kaliforniske jernbaneselskapene hadde rekruttert til slavearbeid for luselønninger. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
