Den nye kapitalismen

Lider kapitalismen av kapitalismesyke? André Gorz er overbevist om at den gjør det, og forklarer dette paradokset i et kort, kompakt og tidvis vanskelig, men velformulert essay i boka L’immatériel. Connaissance, valeur et capital. Hva dreier dette paradokset om? Om utviklingen av en kapitalisme som ikke lenger er basert på lønnsforhold, og som til og med ønsker å løsrive seg fra det. Denne «nye» kapitalismen begrenser maksimalt sin bundne kapital – den belemrer seg ikke med fast eiendom og innbo, og foretrekker leieavtaler og først og fremst underleverandører – og betrakter den «menneskelige kapital» som avgjørende. Med «menneskelig kapital» menes ikke bare de kunnskaper et individ er i besittelse av, men også dets kapasitet til å tilegne seg nye kunnskaper, dets ulike anlegg og personlighet.

Idealet for den «nye» kapitalismen skal være å bruke kun «entreprenører», slik at hver enkelt samarbeidspartner blir en individuell bedrift «med individuell tjenesteytelse». André Gorz tilføyer at den enkelte må ta ansvar for egen helse og mobilitet, kunne tilpasse seg ulike arbeidstider og holde sine kunnskaper à jour. Vedkommende må hele livet gjennom forvalte sin menneskelige kapital, ustanselig investere i denne via kurs, og forstå at muligheten for å selge sin arbeidskraft, avhenger av det ulønnede, frivillige og usynlige arbeidet han utfører for hele tiden å fornye den. Den «nye» kapitalismen svarer til en immateriell, høyst rentabel produksjon, som innbefatter alle vareproduksjons- og markedsføringsprosesser. Den har sitt utspring i den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien, og styrkes gjennom den nye forbindelsen mellom kapital og vitenskap. (…)