På sitt første besøk i Brussel la Giorgia Meloni bort all kritikk av traktatene og bøyde seg for EUs krav om økonomiske innstramminger. Samtidig holder Italias nye statsminister fast på sin ultrakonservative verdipolitikk.
Med tre millioner medlemmer var Det italienske kommunistpartiet en gang Vest-Europas største kommunistparti, før det frivillig oppløste seg selv i april 1991 og kastet den italienske venstresiden ut i en ørkenvandring som fortsatt pågår.
Rettssaken mot ‘Ndrangheta vekker igjen spørsmålet om mafiaens vesen og hvorfor Italia aldri blir kvitt denne «andre staten».
For to år siden ble ytre høyrepartiet Lega Italias nest største parti med sin krasse kritikk av EU og de økonomiske innstrammingene Brussel påla landet. Nå har partiet gått i regjering med tidligere europeisk sentralbanksjef Mario Draghi. Hva skjedde?
Europas største kinesiske eksilmiljø har i liten grad blitt rammet av koronaviruset. Etter tjue år med mistro fra sine italienske medborgere, har kineserne som driver klesindustrien i Prato fått en forsinket anerkjennelse.
I 2013 tok Matteo Salvini over det falleferdige separatistpartiet Lega Nord. Han byttet ut hets mot Roma og søritalienerne med angrep på Brussel og innvandrerne. Det har gitt regjeringsmakt og 34 prosent av stemmene i EU-valget.
Italienske velgere har nok en gang fått erfare at en av de mektigste aktørene i demokratiet deres ikke bryr seg særlig om hva de vil. Og selv Tyrkias autoritære president har måttet gi etter.
Valget i mars har kastet Italia ut i kaos etter at Femstjernersbevegelsen fikk over tretti prosent av stemmene. Det antipolitiske partiet vil nå bli tvunget til å ta politiske valg.
Fallende inntekter, konkurranse fra kjøpesentre og lavprisbutikker er i ferd med å ta livet av Italias småbutikker, og endre byenes sammensetning.
I november åpnet Fico Eataly World i Bologna, en gastronomisk fornøyelsespark som hyller et postkort-Italia til glede for de store internasjonale næringsmiddelgigantene.
Femstjernersbevegelsen er den store vinneren av den nylige folkeavstemningen i Italia. Velgerne avviste ikke bare grunnlovsreformen Matteo Renzi ville ha, de fordømte også politikken han har ført siden februar 2014.
Italias statsminister blir hyllet som en superstjerne i mediene etter gode resultater i EU-valget. Men til tross for løfter om radikal forandring, gjør han ikke stort for å fornye italiensk politikk eller redde et døende europeisk sosialdemokrati.
I en årrekke har Napoli hatt et janusansikt, en kulturhovedstad med en sterk arbeiderbevegelse, men også mafiaens by. Arbeidsledigheten for unge har nå nådd 47 prosent, over 75 000 arbeidsplasser har forsvunnet og solidariteten smuldrer opp. Den økonomiske krisen har gjort Napoli til en tikkende bombe, preget av korrupsjon og organisert kriminalitet. En forsmak på framtiden for resten av Europa?
Samtidig som Mario Montis regjering i den frie konkurranses navn forbød regionen Calabria å gi støtte til lokale bønder, reiste den franske forfatteren Serge Quadruppani til området for forstå den sosiale og historiske virkeligheten med den lokale forfatteren Gioacchino Criaco som guide.
Man skulle tro at Italia hadde fått nok av politiske villbasser etter Berlusconi. Men med en tørr teknokratregjering ved roret er det kanskje ikke rart at italienerne har sansen for komikeren Giuseppe «Beppe» Grillos populisme.
I 1988 ble byen Casale Monferrato i Piemonte invadert av dødelig
støv fra en asbestfabrikk. I 2004 anmeldte de saken til statsadvokaten i
Torino. Åtte år senere dømmes to av lederne i det multinasjonale selskapet Eternit.
Med et mektig kommunistparti og en sydende kritisk tenkning, var Italia lenge en sentral referanse for den europeiske venstresiden. Etter en årrekke med Berlusconi, interne stridigheter og korrupsjonsskandaler, forsøker den italienske venstresiden å fornye seg.
Silvio Berlusconi er svekket, med nederlag i kommunevalget i juni, mistillit fra koalisjonspartnerne i Lega Nord og stadige rettstvister. Blant hans gjerninger som statssjef vil mange huske den særdeles hardhendte håndteringen av demonstrasjonene mot G8-toppmøtet i Genova i 2001.
Berlusconis Italien er ikke et fascistisk regime. Berlusconis ejerskabsdiktatur er ikke det samme som Mussolinis politiske diktatur. En ren formel beskrivelse af institutionerne afslører intet, som får Italien under Berlusconi til at adskille sig fra de andre liberale demokratier. Men i realiteten er det en hidtil uset form for ødelæggelse af liberale demokratis institutioner og det minimum af offentlig etos, demokratiet hviler på.
Med en ny jordbrukssesong foran seg forbereder den lille byen Rosarno seg på at sesongarbeiderne skal komme tilbake igjen. I januar 2010 måtte sesongarbeiderne evakueres fra byen etter voldelige raseopptøyer. Mediene la skylden på innbyggerne som de mente var rasister. Le Monde diplomatique dro tilbake til åstedet for å finne ut om dette var den eneste årsaken.
For atten år siden lanserte italienske dommere en offensiv uten sidestykke mot korrupsjon i den politiske klassen. Seirene ble kortvarige.
Det begynte med en protest mot Berlusconis skole- og universitetsreformer, siden har protestene bredt om seg. «Onda anomala» samler nå opp mot 1,5 millioner italienere, og bærer i seg kimen til det første store sosiale opprøret mot systemet som ledet til den aktuelle, globale økonomiske krisen.
13. og 14. april er det dukket for parlamentsvalg i Italia. Resultatet kan fort bli at Silvio Berlusconi for tredje gang blir Italias statsminister. I så fall kan han først og fremst takke sin rival Romano Prodi. Hans tid i regjeringen har vist at de kreves sterkere lut for å skape endringer. Likevel har det ut av kaoset etter Prodis nederlag kommet en ny venstreallianse–Regnbuen. Vil venstresiden denne gangen klare å forny seg og bli et reelt alternativ?
Mens «internasjonal terrorisme» står øverst på den internasjonale dagsorden, hjemsøkes Europa fortsatt av uløste spenninger fra 70-tallet. Flere vestlige land ble på 70-tallet rammet av politisk vold utført av venstreradikale og høyreekstreme grupper. Blant de mest kjente grupperingene på venstresiden finner vi Rote Arme Fraktion (Tyskland), Brigatte Rosso (Italia), Action directe (Frankrike) og Weathermen (USA).
Mussolini satt så dype spor i en hel generasjon at han forble en referanse i landets historie lenge etter sin død. Mussolinis er lagt til hvile i en statelig underjordisk krypt i Predappio i Italia. Dit kommer mer enn 10 000 besøkende hvert år.