/

Brikkene i framtidens globale spill

Bilprodusentene må stanse produksjonen, de nyeste spillkonsollene er forsinket, og de politiske lederne har panikk. Dagens akutte mangel på halvlederne som finnes i alle de elektroniske dingsene vi omgir oss med, viser oss vårt århundres kommende geopolitiske strid, nemlig om kontroll over forsyningen av databrikker.

/

Bioteknologiens forlokkelser

Fiksjon og virkelighet er vanskelig å skille fra hverandre i bioteknologiens verden, kanskje fordi teknologien gjør selve virkeligheten foranderlig og oppløser naturens begrensninger. En ny tv-serie setter søkelys på biohackingens farer, men tar samtidig del i normaliseringen av en løpsk teknologi.

Illusorisk frigjøringsteknologi

3D-skrivere og andre maskiner som kan lage gjenstander i hjemmet er i ferd med å bli tilgjengelige for de store massene. Promotørene ser denne utviklingen som en ny industriell revolusjon, men strides om hvorvidt den vil skape nye arbeidsplasser eller avskaffe forbrukersamfunnet slik vi kjenner det.

Det åttende kontinent

Elon Musk legger ikke skjul på selvtilfredsheten sin. «Jeg tror det vil være kult å fødes på Jorda og død på Mars. Men helst ikke i en krasjlanding,» sier han delvis på spøk. Sjefen for det kaliforniske romselskapet SpaceX er den nye poster boy blant IT-gründere som har tjent store formuer (Musk grunnla nettbetalingsselskapet PayPal) og som nå spør seg: Hva nå? Musk har funnet svaret i verdensrommet. Romkapselen Dragons trygge landing på Jorda 31. mai 2012 signaliserte en vending i romeventyret.

Livets ambisiøse ingeniører

Livet er den nye vekstindustrien. 20. mai i år annonserte forskeren Craig Venter at han hadde laget det første «syntetiske livet», en bakterie med et kunstig genom. Femti år etter at DNA-et ble oppdaget er syntetisk biologi i ferd med å bli et stort marked for alt fra energiproduksjon til opprydning av forurensning. Hvordan forhindre at det kunstige livet fortrenger det «naturlige», eller avler nye våpenformer i feil hender?

BANG – en uventet teknologikonvergens

Bits, atomer, nevroner og gener har blitt forent i drømmen om en framtid uten sult, sykdom og miljøproblemer. Men de fantastiske framtidsutsiktene kan bli til et uforståelig mareritt og gjøre det man i dag kaller menneske til et vagt minne om en fjern fortid.

Ikke rør DNA-et mitt!

Tilhører ditt DNA staten, legemiddelselskapene eller har du full råderett over ditt eget DNA? De folkevalgte på Island har gitt legemiddelfirmaet Hoffman-La Roche rettighetene til innbyggernes genetiske informasjon, mens fransk politi har fått utvidet myndighet til å samle inn genetisk informasjon. Er vi ikke lenger herrer over eget genom?

Nevro-reklamens inntog

Propaganda er på ingen måte et fremmed fenomen i våre samfunn. Nå mobiliserer reklamebransjen det siste innen hjerneforskning for å forme og kontrollere forbrukernes tenkning og atferd. Ekteskapet mellom nevrovitenskapen og reklamebransjen har bekreftet markedsførernes antakelser. Reklamen må skape en instinktiv kobling mellom seksuelt begjær og impulskjøp. For å gjøre dette må den rettes direkte mot hjernens belønningssenter, «nucleus accumbens». Er dette kun et salgstriks for reklamebransjen eller bør vi ta denne nye vitenskapeliggjøringen mer alvorlig?

/

De intellektuelles nye ansvar

Hvilket ansvar har de intellektuelle i en tid da de nye kommunikasjonsteknologiene blir stadig mer utbredt? Ifølge den tradisjonelle definisjonen er de intellektuelle en kategori tenkere som aktivt griper inn i offentlige anliggende. Slik er de et uttrykk for samfunnets kritiske bevissthet. Høyere utdanningsnivå og et stadig voksende internett åpner imidlertid for at den kritiske bevisstheten i framtiden vil bli formidlet i langt større målestokk enn i dag. Og når situasjonen har endret seg så drastisk, er det ikke også på høy tid å gi en ny definisjon av de intellektuelles funksjon?

/

Det nye offentlige rommet

De vaklende bildene av Saddam Husseins henrettelse ble tatt med en mobiltelefon. Det tradisjonelle skillet mellom det offentlige og det private ut til å være utdatert. I dag privatiseres dessuten jernbanestasjoner og offentlige plasser–tilsynelatende offentlige steder blir kontrollerte kjøpesentre og «gated communities». I privatiserte rom bestemmer innehaveren over tilgjengeligheten og kan utelukke befolkningsgrupper–som uteliggere. Byen er samtidig et tett rom av data, der det foregår en kontinuerlig utveksling av data gjennom radiobølger, blåtann eller andre trådløse teknologier.

Genmodifiserte mygg

Bill & Melinda Gates-siftelsen donerte nær 20 millioner dollar til et prosjekt som har som mål å utvikle genteknologi i kampen mot sykdommer som overføres via smittebærere. Nesten 10 prosent av verdens befolkning er i dag smittet av malaria, og man anslår at denne sykdommen tar livet av mellom en og tre millioner mennesker hvert år. Med en dødelighet på 90 prosent er det Afrika som betaler den høyeste prisen. Malaria er fortsatt forbundet med utviklingsland og fattigdom. Genmodifiserte mygg som skal kunne utrydde malariaparasitten, men det er fortsatt usikkert om denne høyteknologiske strategien kan lykkes. Målsettingen er å erstatte populasjonen av smittebærende mygg med populasjoner som ikke er smittebærende. Samtidig er faren der for å ukritisk henge seg på teknologiske framskritt.

/

En enorm teknologisk bløff?

Genmodifisering blir ofte feilaktig presentert som et bevis på menneskenes «kontroll» over livet, men i virkeligheten er det en usikker og omtrentlig vitenskap. Modifiserte planter kan tolerere ugressmidler eller produsere insektgift selv. Men vi klarer fremdeles ikke å helbrede syke ved genterapi, og genmodifiserte dyr har ofte alvorlige handikap (sterilitet, diabetes, misdannelser) som ikke er direkte forbundet med det nye genet. Vi må også spørre oss om ikke bakteriene i menneskenes spiserør kan få nye egenskaper fra de nye genene som følger maten, som for eksempel resistens mot antibiotika. Er det hele drevet fram av den utopiske drømmen om dominans innen verdens matindustri?

Molekylære fabrikker

Vi lager nå molekylære trillebårer, støvsugere og biler, atom-transistorer, kvantedatamaskiner og mye mer. Nanoperspektivet vil føre til endringer i oppfinnelsene av nye produkter, til omstrukturering av flere industrisektorer, slik informatikken, elektronikken og bioteknologien gjorde i sin tid. Kolossale investeringer står allerede på spill, og alle vil helst tro at risikoene er minimale og kontrollerbare. Innen militærsektoren er nano-verktøy eller autonome drapsmaskiner blitt viktige maktmidler. Nanoteknologi utvikles nærmest uten debatt. Nå uttrykkes nødvendigheten av et europeisk observatorium av nanoteknologi.

Kan bilder av hjerneaktivitet avsløre terrorister?

Kan man bruke nevrovitenskap til å avsløre om personer snakker sant eller usant? Ja, ifølge forskere som har funnet at bilder av hjerneaktiviteten vår kan vise om vi lyver. Men direkte dekoding og tolking av et individs tanker, hukommelse og intensjoner gjennom registrering av hjerneaktiviteten, har fortsatt mer med science fiction enn med virkeligheten å gjøre. På kortere eller lengre sikt vil alle metoder som går ut på å identifisere «løgnere» ved hjelp av nevrovitenskap reise legitime etiske betenkeligheter–enten de brukes i kampen mot terrorisme, i rettsvesenet eller i forbindelse med ansettelser.

/

Alt under kontroll

De siste terrorangrepene i juli bare forsterker dagens kontrollindustri–enhver tragisk hendelse er et påskudd for å kreve mer åpen undertrykking. Institusjoner og selskaper ser i administreringen av frykt en varig kilde til makt, kontroll og profitt. Målet om sikkerhet mobiliserer nå verden, og hastverk rettferdiggjør handlinger uten demokratisk legitimitet. Overalt finnes et mylder av teknologiske svar på «sikkerhetsrisikoen». Koblede datasystemer (helsekort, kredittkort, elektroniske signaturer på internett, personlige opplysninger, sporing og kroppsavtrykk) skaper en ny samfunnsorden der staten og næringslivet oppnår en slags allmakt over individene. En «sivilisering» av hæren kombineres med en militarisering av undertrykkelsesapparatet–både offentlig og privat. I Norge er eksempelvis en forside i Aftenposten med justisminister Dørum som advarende ber oss være forberedt på terror, legitimerende for denne kontrollindustrien. Opprettholdelsen av permanent frykt skjer i en ideologisk arbeidsdeling mellom politikere, industrilobbyer, politimyndigheter og medier.

Menneskeliv på Mars?

Både forskere og science fiction-forfattere har skrevet mye om såkalt terraforming, det å gjøre andre planeter beboelige for mennesker. Men hvor mulig eller ønskelig er det?

/

Tankens kontrol med maskinen

Teknologiske gennembrud indenfor hjerneforskning har gjort det muligt at udføre aktive handlinger alene ved tankens kraft. Men da megen hjerneforskning på området er finansieret af militære instanser, er perspektiverne i disse fremskridt uoverskuelige.

I møtet med nye teknologier

Nye kommunikasjonsteknologier har takket være internett fått et betydelig oppsving. Denne måten å overføre beskjeder på fremmer kortere utvekslinger og brevsamtaler, især via elektroniske meldinger. Dessuten gir de den tilgjengelige informasjonsmassen en eksponentiell økning. Noe som er både fascinerende og foruroligende. Fascinerende fordi man godt kan merke at svært positive endringer innenfor opplæring og undervisning nå er innen rekkevidde. Foruroligende fordi alt dette avtegner en verden som heretter trues av avhumanisering og manipulasjoner. Hvilke nye problemstillinger har oppstått som følge av disse teknologienes eksplosjonsartede utvikling? Er mulig å gjøre motstand mot dem uten å bli bakstreversk?