G8 – en omstridt rikmannsklubb

1.-3. juni skal stats- og regjeringssjefene fra klodens rikeste og mektigste land møtes i Evian i Frankrike. De siste årene har G8 møtt stadig sterkere protester.

Litt etter litt har G8 blitt en global institusjon. Motstanden og protestene mot den har vokst sterkt de siste årene, i og med alterglobaliseringsbevegelsens fremvekst . Nå setter man spørsmålstegn ved følgene av den politikken G8 står for, og ved selve institusjonens natur. I år kommer G8-møtet til å bli preget av USAs og Storbritannias krig i Irak. Dette angrepet innleder en periode med knugende usikkerhet, og den kaster et grelt lys over de to hovedspørsmålene som har stått øverst på G8s dagsorden helt siden dette forumet ble opprettet: organiseringen og utviklingen av verdensøkonomien, og de internasjonale institusjonenes fremtid.

G8 er ingen verdensregjering – det finnes jo heller ikke noen verdensstat. Men dette må heller ikke få oss til å tro at G8 bare er et fantom. Institusjonen omfatter lederne for de dominerende landene, for klodens rikeste og mektigste land. Den er et slags syndikat for verdensøkonomiens hovedaksjonærer. I dag er denne klubben blitt en permanent verdensinstitusjon, med sine jevnlige samlinger av statsoverhoder og ministre, sine «sherpaer» (de permanente rådgiverne som utgjør G8s sekretariat), sin brede mobilisering av alle slags eksperter, sine fangarmer inn i alle internasjonale institusjoner og sin permanente tilgang til alle medier. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Et ulovlig angrep

Neste sak

Et tilbaketrukket tilbakeblikk

Mer Politikk

Veien til Kabul

Vi må nå håpe at fiaskoen i Afghanistan ikke vil føre til at NATO velger å

0 kr 0