«Krig mot terrorisme» på avveier

Forbudet mot Batasuna, ETAs politiske fløy, og stengingen av den baskiske avisen Egunkaria er eksempler på hvordan «krigen mot terror» brukes som redskap for å begrense demokratiske rettigheter og ytringsfrihet. Den spanske statens offensiv risikerer å styrke terrorkreftene og spolere ethvert forsøk på dialog.

«Demokratiets førsteprioritet er å beskytte menneskelivet», mener Ramon Mugica. Advokaten fra Bilbao sto som nummer to på listen til høyrepartiet Partido Popular (PP) ved kommunevalgene i 1995. Det medførte at han samtidig ble satt på en annen liste: dødslisten til ETA . «I et demokrati», fortsetter Hector Portero – et ungt bystyremedlem (for PP) i Bilbao som har mottatt drapstrusler – «må de politiske partiene respektere det demokratiske systemets regler. Noe som langt fra er tilfelle med Batasuna».

17. mars 2003 erklærte spansk høyesterett Batasuna ulovlig. De tok utgangspunkt i en lov fra juni 2002 som forbyr ethvert parti som nekter å «fordømme terrorismen». En eksepsjonell bestemmelse: London har aldri forbudt Sinn Fein, det politiske partiet til Irlands republikanske hær (IRA), og den konstitusjonelle domsstolen i Karlsruhe har gitt avkall på å bannlyse det nynazistiske partiet NPD. Kun Tyrkia har nedlagt forbud mot Refah (islamistisk) og Hadep (kurdisk). (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0