«Krig mot terrorisme» på avveier

Forbudet mot Batasuna, ETAs politiske fløy, og stengingen av den baskiske avisen Egunkaria er eksempler på hvordan «krigen mot terror» brukes som redskap for å begrense demokratiske rettigheter og ytringsfrihet. Den spanske statens offensiv risikerer å styrke terrorkreftene og spolere ethvert forsøk på dialog.

«Demokratiets førsteprioritet er å beskytte menneskelivet», mener Ramon Mugica. Advokaten fra Bilbao sto som nummer to på listen til høyrepartiet Partido Popular (PP) ved kommunevalgene i 1995. Det medførte at han samtidig ble satt på en annen liste: dødslisten til ETA . «I et demokrati», fortsetter Hector Portero – et ungt bystyremedlem (for PP) i Bilbao som har mottatt drapstrusler – «må de politiske partiene respektere det demokratiske systemets regler. Noe som langt fra er tilfelle med Batasuna».

17. mars 2003 erklærte spansk høyesterett Batasuna ulovlig. De tok utgangspunkt i en lov fra juni 2002 som forbyr ethvert parti som nekter å «fordømme terrorismen». En eksepsjonell bestemmelse: London har aldri forbudt Sinn Fein, det politiske partiet til Irlands republikanske hær (IRA), og den konstitusjonelle domsstolen i Karlsruhe har gitt avkall på å bannlyse det nynazistiske partiet NPD. Kun Tyrkia har nedlagt forbud mot Refah (islamistisk) og Hadep (kurdisk). (…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal