Statsløgner

Historien om «frigjøringen» av den amerikanske soldaten Jessica Lynch vil stå i fremtidens historiebøker om krigspropaganda. Løgnene vi ble servert i forkant av og under Irak-krigen, føyer seg inn i en lang tradisjon av statsløgner.

juli 2003

«Jeg ville heller dø enn å komme med en unøyaktighet»
George Washington

Det er historien om tyven som roper: «Fakk tyven!». Hva slags tittel tror dere George Bush ga den berømte anklagerapporten mot Saddam Hussein som han presenterte i FNs Sikkerhetsråd 12. september 2002? Et tiår med løgner og utfordringer. Og hva slags påstander kom han med mens han la frem den ene «beviset» etter det andre? En rekke løgner. Han sa i hovedtrekk at Irak hadde nære forbindelser med terrornettberket Al-Qaida, og at landet var en trussel mot USAs sikkerhet fordi det var i besittelse av «masseødeleggelsesvåpen» – et fryktinngytende begrep snekret sammen av presidentens kommunikasjonsrådgivere.
Tre måneder etter at de amerikanske troppene (og deres britiske medhjelpere) seiret i Mesopotamia, vet vi at disse påstandene, som vi har trukket i tvil, 1 var falske. Det blir stadig mer innlysende at den amerikanske administrasjonen manipulerte opplysningene om masseødeleggelsesvåpnene. Gruppen på 1 400 inspektører fra Iraq Survey Group ledet av general Dayton, har fortsatt ikke funnet det minste bevis. Og vi begynner å oppdage at i samme øyeblikk som Bush la frem sine beskyldninger mot Irak, hadde han allerede fått rapporter fra etterretningstjenesten som bekreftet at alt dette var feil. Ifølge Jane Harman, demokratisk representant fra California, står vi overfor «tidenes største forgiftningsmanøver». For første gang i sin historie stiller Amerika spørsmål ved de egentlige årsakene til en krig, mens konflikten er over… (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal