Du skal regjere deg selv

Stortinget bruker stadig oftere høringer og revisjon som sentrale styringsinstrumenter, offentlig sektor skifter til «new public management», og man opplever en eksplosjon av virksomhetsplanlegging, egenadministrasjon og rapportering. Samtidig utøver det liberale samfunn makt til å få individer til å regjere seg selv, med idealer og skjemaer som gjør dem til «brukere» og «klienter».

Tidligere undersøkelser av makt i Norge har dokumentert hvordan organisasjonssamfunnet er gjennomsyret av mål- og virksomhetskontroll. I en bredt anlagt undersøkelse har vi nylig dokumentert hvordan individene nå i tillegg formes og trenes til å styre seg selv. Dette skjer ved at det fremsettes klare og detaljerte modeller for hva som er normal oppførsel, som nordmenn så er forventet å bekrefte i sine daglige gjøremål. Hver enkelt trygdemottaker, hver enkelt medarbeider i en bedrift, hver enkelt forbruker trenes til å regjere seg selv. Det har funnet sted en kraftig forskyvning fra direkte til indirekte maktutøvelse i Norge, en forskyvning man bare kan fange om man studerer maktforhold nedenfra og opp. Om man stirrer seg blind på statens formelle organer og den Kongelige norske regjering, får man ikke nødvendigvis øye på de nye maktformer som er vokst frem i de uformelle relasjonene mellom disse institusjonene og det som nå stadig oftere kalles deres «kunder», «klienter» eller «brukere».

La oss begynne med noen eksempler. Det norske trygdevesenet har innført et nytt system kalt «Aktiv brukermedvirkning». Tidligere innhentet trygdekontoret all relevant grunnlagsinformasjon om en søker fra relevante instanser, som f.eks søkerens lege, for så å behandle søknaden på grunnlag av dette. Introduksjonen av «Aktiv brukermedvirkning» innebærer at den som f.eks søker om uførepensjon selv må innhente relevant informasjon og dokumentasjon, for så å gi dette til trygdekontoret for vurdering. I visse kommuner har man satt i gang prøveprosjekt der Aktiv brukermedvirkning også gjøres til standard for dokumentasjon og kalkulasjon om f.eks utgiftene til legebesøk og medisin overstiger egenandelen. Ideen er at trygdevesenets «medlemmer» i større grad skal ta ansvaret for, og involvere seg i, deres egen sak. Den samme utviklingen kan spores i A-etats pågående arbeid med å legge om sitt system for saksbehandling. I dag må man som arbeidssøker sette seg ned med en saksbehandler som registrerer relevant informasjon elektronisk. Det arbeides nå med et system som innebærer at den enkelte selv skal registrere seg som arbeidssøkende elektronisk og legge inn relevant informasjon. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal