Theodor W. Adornos fornufts- og sivilisasjonskritikk bør være godt kjent. Adorno var også svært innflytelsesrik innen det estetiske feltet, og da i særdeleshet på den musikalske arenaen. Han ga viktige impulser både til komponisten og dirigenten Pierre Boulez og til Darmstadskolen og den avantgardistiske musikken i etterkrigstiden. Men i hvilken grad kan jubilanten sies å være aktuell i dagens kunstdiskurs?
I sin monografi om Adorno skriver filosofen Espen Hammer at Adornos estetikk har mistet sitt objekt, nemlig sin egen samtids kunst. Filosofen Lars Svendsen hevder på sin side i boken «Kunst» at samtidskunsten i den grad har gått opp i hverdagen at den ikke kan skilles fra annen politisk eller sosial praksis. Med den postmodernistiske kunstens litt slentrende omgang med populærkulturelle koder og fenomener kan man si at den har kastet sin ideale status overbord. Adornos forestilling om kunstverket som en fjern avglans av noe – eller som noe som kan peke ut over seg selv og foregripe noe utopisk kan kanskje av den grunn synes noe utdatert? (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
