Under en 1. mai demonstrasjon i London i 2001 holdt en gruppe syklister opp et banner som sa «Bli kvitt kapitalismen og erstatt den med noe bedre!» I dag, to år senere, foregår en ny og viktig diskusjon innenfor de sosiale bevegelsene: hvordan skal en annen verden se ut? Siden starten har bevegelsene mot krig og kapitalistisk globalisering erklært at en annen verden er mulig. Dette var en sterk motgift mot den nedsløvende og stående sannheten under Thatcher som sa «there is no alternative» (TINA). Slagordets abstraksjon var på samme tid både positiv og negativ. På den ene siden var det nytt og samlende. På den andre siden kunne det virke innholdsløst. Aktivister hadde ofte en sofistikert kritikk og analyse av dagens samfunn. Samtidig var alternativene utilstrekkelige. Når systemkritikere ble konfrontert med det grunnleggende spørsmålet om hvordan en annen verden ville se ut, så de ut som levende spørsmålstegn. Det er derfor høyst betimelig at flere sentrale radikale skribenter nå har begynt å adressere dette spørsmålet.
Noen av de mest spennende bidragene i denne nye debatten kommer fra allerede sterkt profilerte personer i de sosiale bevegelsene – Michael Albert, George Monbiot og Alex Callinicos. Felles for alle skribentene er at de prøver å se lenger enn de aktuelle og viktige strategidiskusjonene – eksempelvis om man bør fikse systemet eller nikse det (fix it or nix it), om arbeiderklassen er sentral eller ikke og om hvordan man skal forholde seg til den kapitalistiske staten? Skal man avskaffe den, omgå den eller gå inn i og forandre den innenfra? (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
