Norsk våpeneksport

I 2002 var Norge nummer elleve på listen over verdens største eksportører av konvensjonelle våpen, noe som skyldes kraftig vekst de siste årene. Siden 1996 har Utenriksdepartementet (UD) redegjort for den norske våpeneksporten i årlige stortingsmeldinger. Disse rapportene er den beste kilden vanlige nordmenn har for innsyn i eksportvirksomheten. Den siste meldingen, Stortingsmelding 35 (2002–2003), ble ferdigbehandlet av Utenrikskomiteen 12. november 2003, og redegjorde for eksporten i 2002. Meldingen avslører særlig to viktige problemer ved norsk våpeneksport, eller rettere kontrollen med eksporten: Manglende gjennomsiktighet og for slappe krav til allierte mottakerland.

Da UDs årlige meldinger ble innført i 1996, representerte det et stort og riktig sprang i retning av større demokratisk innsyn i norsk våpenhandel. Nå, syv år senere, har Norge blitt akterutseilt på dette feltet i forhold til de fleste andre landene i Vest-Europa og Nord-Amerika. Problemet er at våpenkategoriene er for brede til å finne ut hvilke typer våpen som faktisk eksporteres. For eksempel opererer UD med kategorien «ammunisjon, sprengstoff m.v.», mens Storbritannias rapporter oppgir tall for mer spesifikke kategorier, som «Komponenter for bombekasteammunisjon». Et annet eksempel er USAs rapporter, som viser kategorier som «Håndvåpenammunisjon fra kaliber 22 til 50» eller «Reservedeler og komponenter for nattkikkerter». (…)