Vaklende motstand mot genmodifisering

Frem til nå har det ikke vært tillatt å plante genmodifiserte organismer i Brasil, men store mengder genmodifiserte soyafrø er i lang tid blitt smuglet over grensen fra Argentina og plantet i de sørlige delstatene i Brasil. Gengiganten Monsanto ser for seg storsatsing i landet, mens regjeringen vakler.

Brasil, som er i ferd med å utfordre USAs posisjon som det fremste eksportlandet av soya, er den eneste av de tre store soya-produsentene som frem til nå gjennom lovverket har forbudt utplanting av genmodifiserte varianter av denne belgfrukten. Monsanto, det amerikanske bioteknologiselskapet som står for 80 prosent av den internasjonale handelen med genmodifisert såkorn, ble hardt rammet av den argentinske økonomiens kollaps, men håper nå å høste resultater av sin tålmodige «smittestrategi» i Brasil. Uttrykket «smittestrategi» stammer fra agronomen Flavia Londres, som er initiativtaker til kampanjen «For et Brasil uten genmodifiserte organismer».
I september i år lovte president Luiz Inacio «Lula» da Silva – en av alterglobaliseringens frontfigurer og tradisjonelt en alliansepartner for miljøvernerne – en «vitenskapelig, ikke ideologisk løsning» på problemet med utbredelse av illegale genmodifiserte plantasjer i grenseområdet mellom Brasil og Argentina. Denne utbredelse er kommet ut av kontroll på grunn av kronisk svikt i landbruksdepartementets inspeksjonsrutiner. Alminneliggjøringen av genmodifiserte organismer (GMO) har ikke skapt debatt i nabolandet, og der har Monsanto skaffet seg soya-monopol på det lokale markedet. I seks år har Monsantos soyabønne «Roundup Ready», som takket være genmanipulering er tolerant overfor ugressmiddelet Roundup og kilde til nesten 50 prosent av Monsantos omsetning, gitt næring til en intens smuglervirksomhet rettet mot de brasilianske delstatene i grenseområdet.

Dette har stilt Brasil overfor et arvemateriale som er spesielt vanskelig å håndtere. Den 31. oktober presenterte den brasilianske presidenten overfor Parlamentet et lovforslag om å opprette en Nasjonalt råd for biosikkerhet. Dette skulle bestå av tolv ministre og få i oppgave å skjære gjennom en gang for alle i GMO-spørsmålene. Miljøminister Marina Silva, som var aktiv i fagforeningen til seringueiros (naturgummi-sankere) i Amazonas på Chico Mendes’ tid, reddet restene av føre-var-prinsippet, som for øvrig er nedskrevet i grunnloven, gjennom å beholde muligheten for å kreve forutgående studier av virkningene av eksperimenter med og kommersialisering av genmodifiserte planter.
Ikke desto mindre er Josias Gomes, føderalt parlamentsmedlem for Arbeiderpartiet (PT), utpekt som saksordfører for lovforslaget. Gomes er kjent for sin velvillige innstilling til GMO, og han vil uten tvil gjøre det lettere å komme med tilføyelser som kan redusere miljødepartementets makt betraktelig i dette spørsmålet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal