Skjør fredsprosess på Sri Lanka

Maktkamp mellom presidenten og statsministeren på Sri Lanka førte til politisk krise i november 2003. Fredsforhandlingene ble midlertidig lagt på is og de norske fredsforhandlerne trakk seg ut. Ett år etter at våpenhvilen trådte i kraft kontrollerer De tamilske tigrene områder i nord, mens nasjonalistiske strømninger er på fremmarsj i den singalesiske befolkningen.

Det er 27. november 2003, og innbyggerne i den tamilske byen Batticaloa på østkysten av Sri Lanka feirer «heltenes dag», som de gjør hvert år. Dagen er til minne om de 17 000 geriljakrigerne fra De tamilske tigrene (Liberation Tigers of Tamil Eelam – LTTE) som er blitt drept i løpet av 20 år i kamp. Årets feiring har imidlertid en nesten offisiell karakter: Separatistene er legaliserte, og de har dekket byen med LTTEs flagg og reist et stort telt hvor de viser fotografier av tusentalls «martyrer» fra regionen. Den singalesiske hæren patruljerer midt i denne dekoren til ære for fienden. Men stemningen er ikke spent: Unge ubevæpnede soldater gjør til og med innkjøp i butikkene. Fredsprosessen forplikter, hver og en ser ut til å gjøre alt for at denne dagen skal forløpe knirkefritt.
Siden 1983 har de hinduistiske tamilene i nordøst – 18 prosent av befolkningen – vært i krig mot den sentrale staten, som domineres av buddhistiske singalesere. Tamilene ble godt behandlet av den britiske kolonimakten ut fra det velkjente «splitt og hersk»-prinsippet, men etter uavhengigheten i 1948 befant de seg i en ubehagelig posisjon hvor de var et mindretall som hadde tjent på en fremmed okkupasjon. På 1950- og 60- tallet førte singalesiske regjeringer en sterkt diskriminerende politikk overfor tamilene, spesielt når det gjaldt språket.

Tamilenes føderalistiske krav møtte døve ører, og de beveget seg etter hvert i separatistisk retning. I 1975 ble ordføreren i Jaffna drept av en 20 år gammel aktivist ved navn Velupillai Prabhakaran, grunnleggeren av LTTE. Bevæpnede tamilske grupper trente seg opp i India – New Dehli ville la Colombo betale for sin pro-amerikanisme. Konflikten brøt ut for alvor i juli 1983, da singalesiske ekstremister satte i gang pogromer som reaksjon på et bakholdsangrep fra LTTE. Tusener av tamiler gikk i dekning. Begge sider begikk massakre på sivile, mens LTTE kvittet seg med rivaler internt i den tamilske leiren.
Konflikten internasjonaliseres i 1987. Den indiske regjeringen, ledet av Rajiv Gandhi, gjør flere forsøk på mekling. For å skaffe seg frie hender til å slå ned på et opprør igangsatt av det singalesiske ytterste venstre, tillater Colombo utplassering av et indisk ekspedisjonskorps i nordøst-områdene, De indiske fredsbevarende styrker (IPKF). I motsetning til andre tamilske grupper, nekter LTTE å overgi våpnene sine til inderne og kjemper mot sine tidligere beskyttere. Rajiv Gandhi blir drept av LTTE i Madras 21. mai 1991. Etter å ha blitt utsatt for stadige angrep, trekker IPKF seg ut i 1990. Siden den gang har krigen mellom LTTE og hæren ført til 60 000 døde og 11 000 forsvunne. De spede forsøkene på dialog har lidd nederlag. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Default thumbnail
Forrige sak

Ny verdensorden med internett

Default thumbnail
Neste sak

Overvåkingens nyttige løpegutter?

Andre saker om Sri Lanka

0 kr 0