På sykeleiet

Boken På sykeleiet – sykdom og medisin i litteraturen har som mål å utdype og nyansere sykdomsbegrepet. Den representerer en ny måte å tenke rundt både litteratur og sykdom på, og er et viktig bidrag til alle som forholder seg til sykdom privat eller i sitt arbeid. Denne månedens bokutdrag er hentet fra innledningen til denne boken, som utkommer i april.

Det kan synes som om medisinsk forskning og industri de siste tiår har stanget mot stadig flere begrensninger og utfordringer skapt av egen suksess. Medisinens opptatthet av fremskrittet vedvarer like fullt. Prestisje, kompetanse og kapital settes inn for å skape fremskritt på områder hvor mulighetene for helsegevinster av betydning er svært små. Man kan for eksempel søke å sikre seg ved å gjøre kostbar billeddiagnostikk av alle med hodepine, eller utvikle nye og dyrere medikamenter for sykdommer vi alt kan behandle effektivt, eller begynne behandling av sykdom med medikamenter som knapt har målbar effekt. Behovet for å gjøre «alt» kan igjen føre til meningsløse «fremskritt». Hva er egentlig hensikten? Hva er medisinens dypeste formål og egenart? Og hva er konsekvensen av å gjennomgå en helsefaglig utdannelse uten å tenke grundig og nøye over slike spørsmål?

Den svake vektleggingen av refleksjon omkring historie, formål og sammenheng i medisinsk utdanning skyldes antakelig en utbredt oppfatning av at medisinen steller med biologiske størrelser – sykdommer – som ikke påvirkes av oppfatninger og fortolkninger, av sosiale og kulturelle forhold. Studier av anatomi og sykdomstegn hos døde mennesker gjorde det i sin tid mulig å lage de første brukbare klassifikasjoner av sykdommer. Siden tidlig på 1800-tallet har medisinere kunnet beskrive sykdommer på en slik måte at de kan kjennes igjen hos ulike pasienter. Bøkenes beskrivelser kunne brukes til å forutsi en sykdoms forløp og utfall. Dette la grunnlag for den moderne sykdomsteorien, som forutsetter at hver sykdom skyldes spesifikke organforandringer og feilfunksjoner, og at de sykelige forandringene har en klar og avgrensbar årsak. Denne tenkemåten fikk vind i seilene da bakteriene ble oppdaget og kunne forklare bestemte infeksjonssykdommer. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Antiterrorisme og demokrati

Neste sak

Det frie markedets eldorado

Mer Litteratur

Den mytologiske maskine

Mytens tvetydige rolle og indflydelse på kultur og samfund er tema for Furio Jesis hovedværk Germania segreta (1967). Den italienske forfatter så myten som både grusom og farlig, men også et poetisk og politisk erfaringsrum.

En form for indsigt

Den amerikanske digter Louise Glück modtog i fjor nobelprisen i litteratur for en poesi der gennem mytiske temaer og livets cyklus udforsker grundlæggende spørgsmål om tiden, selvet og lykken.

«Elevene må deles inn i små øyer»

Etter over tretti år som lærer, har forfatteren Nathalie Quintane skrevet om det franske skolevesenet i boka Un hamster à l’école, «En hamster på skolen», som vi her trykker et utdrag fra.

Å gape over lerretet

I Å skrive er å be om for mye får leseren følge Gunnar Wærness på veien mellom den visuelle boksiden og den lydlige poesien, og i konstant kamp med det lyriske jeget.

James Bonds geopolitikk

Gjennom tolv romaner, to novellesamlinger og 21 filmer har James Bond ikke bare blitt kjent som en fryktløs eventyrer og uimotståelig forfører, men også som symbolet på en britisk, og vestlig, fantasi om kulturell storhet.

0 kr 0