Kunsten å begrense hodene

I likhet med de store ideologiene på 1900-tallet, vil nyliberalismen skape et «nytt menneske» – et nytt filosofisk subjekt. Bak et skinn av frihet foregår en dyptgripende omforming av menneskets tankesett.

Kapitalismen, som både produserer mye og fortærer mye, er «antropofag»: den «spiser» også mennesker. Hva er det egentlig den spiser? Kroppene? De er blitt brukt lenge, noe det gamle begrepet «produktive kropper» vitner om. Det virkelig nye i dag er den tankemessige reduksjonen. Som om den rivende utviklingen innen den instrumentelle fornuft (teknikken), som er uløselig knyttet til kapitalismen, medfører et underskudd på ren fornuft (evnen til å bedømme a priori hva som er rett og galt, godt og ondt). Det er nettopp dette trekket som for meg kjennetegner den såkalte «postmoderne» vendingen: det tidspunktet da kapitalismen, etter å ha gjort seg til herre over alt, viet seg til å «redusere hodene». (…) Hypotesen er i grunnen enkel, men radikal: vi opplever nå ødeleggelsen av modernitetens doble subjekt, det vil si det kritiske (kantianske) subjekt og det nevrotiske (freudianske) subjekt – i tillegg til det marxistiske subjekt. Et nytt, «postmoderne» subjekt er i ferd med å utvikle seg, som det gjenstår å definere.

1. Ødeleggelsen av det moderne subjekt og oppbyggingen av et nytt foregår samtidig og ekstremt fort. Kants kritiske subjekt oppsto på 1800-tallet, og Freuds nevrotiske subjekt oppsto på 1900-tallet: Man skulle kanskje tro at disse subjektenes respektable alder ville skåne dem for enhver summarisk henrettelse. Likevel er de i ferd med å forsvinne rett for øynene på oss i en forrykende fart. Man trodde at disse filosofiske subjektene var beskyttet mot historiens omskiftninger, godt etablert i en transcendental posisjon, og uuttømmelige referansepunkter for tenkningen rundt vår «væren-i-verden». Det er også mange tenkere som fortsatt spontant bygger sin refleksjon rundt disse formene, som om de var evige. Litt etter litt mister imidlertid disse subjektene sin selvfølgelighet. Kraften i den filosofiske formen som dannet dem, ser ut til å forsvinne i historien. De blir utydelige. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Ny historisk fase for menneskeheden

Neste sak

Mot en ny oljekrise

Mer Filosofi

Den mytologiske maskine

Mytens tvetydige rolle og indflydelse på kultur og samfund er tema for Furio Jesis hovedværk Germania segreta (1967). Den italienske forfatter så myten som både grusom og farlig, men også et poetisk og politisk erfaringsrum.

Uansvarlig optimisme

Kampanjene for å vekke folk og politikere med fakta, følelser og mørke framtidsscenarier har skapt en motkraft. Den nye anti-alarmismen benekter ikke klimaendringene. I stedet tilbyr den et vell av optimistiske argumenter for at vi er på rett kurs, og at det er klimatiltakene som er farlige.

Lyset efter Gud

Vi har afskaffet Gud og dernæst sjælen, tilbage er kun verden. Med After God har Peter Sloterdijk skrevet en moderne historie om sjælens mutationer og mulige genkomst i en sekulariseret og artificiel maskinalder.

Skogens gåtefulle verden

Lever skogen? Hva føler trærne? I et århundre har miljøbekymringer gitt opphav til slike spørsmål i populærvitenskapelige bøker. Hvor leder denne tilnærmingen?

0 kr 0