Amerikanske advarsler

Det er nok av gode grunner til å kritisere Bush-administrasjonen. Det holder å kaste et blikk på den internasjonale politiske scene etter 11. september 2001. Det er likevel ikke alltid like lett å gjøre det hos franske forleggere. Flere franske forleggere og intellektuelle går nå til motangrep på en «anti-amerikanisme» de mener er knyttet enten til den ytterste politiske venstresiden (som avviser kapitalismen) eller det ekstreme høyre (som avviser demokratiet). Ethvert forsøk på å så tvil om det amerikanske diplomatiet fordømmes i overordnede interessers navn: demokratienes allianse og nødvendigheten av å samles under Washingtons banner i krigen mot terrorisme.
Vi vil derfor foreslå at de nevnte forleggere og intellektuelle tar seg tid til å lese fire bøker som på tross av forfatternes ulikheter (både hva uttrykksmåte og personlighet angår) kommer fram til samme konklusjon: George W. Bushs diplomati har ingenting å gjøre verken med klodens felles interesser eller USAs langsiktige sådanne. De fire forfatterne Zbigniew Brzezinski (en «realistisk» politiker som ikke kan mistenkes for å være noen fanatisk fredstilhenger), George Soros (en internasjonal finansmann som vanskelig kan karakteriseres som antikapitalistisk), Benjamin Barber (en kritisk universitetsansatt) og til sist dokumentaristen og TV-ikonet Michael Moore, viser på hver sin måte hvor farlig og lite produktiv USAs utenrikspolitikk etter september 2001 faktisk er.
Brzezinski mener det mektige USA er den beste garanti for internasjonal stabilitet.¹ Likevel legger han til at George W. Bush ikke i stor nok grad inkluderer alle globaliseringens konsekvenser i sin politikk. Globalisering er i sin essens gjensidig avhengighet på verdensbasis. Den teknologiske revolusjonen har mangedoblet menneskenes muligheter til å utøve vold mot hverandre, og ingen nasjoner er immune mot de konsekvensene dette fører med seg. Brzezinski sier også at araberlandenes motvilje mot den vestlige verden er framprovosert av USAs støtte til Israel, og denne motviljen har nå også nådd de ikke-arabiske muslimske landene.
George Soros er enda mer kritisk. Han anklager Bush for kaldblodig å ha utnyttet attentatene 11. september for å kunne føre en politikk som det amerikanske folk ikke ville ha godtatt under andre omstendigheter.² Bushs drøm om verdensherredømme er både urealiserbar og i full opposisjon med USAs grunnleggende prinsipper. Han underminerer landets verdier og sikkerhet, og med USAs enorme makt setter han samtidig resten av verden i fare. Soros slår ettertrykkelig fast at «dette er ikke det Amerika jeg en gang valgte som mitt hjemland». Selv en ørliten del av de 160 milliarder dollar Bush har sløst bort i Irak ville hatt enormt positive virkninger dersom pengene hadde vært brukt til konstruktive formål. Som for eksempel utdanning.
Benjamin Barber hudfletter Washingtons selvmotsigende politikk: på den ene siden støtter Bush-administrasjonen diktaturer i land de betrakter som venner; på den andre siden søker den å opprette demokratier ved krigføring mot fiender som allerede er tvunget i kne. Barber understreker hvor illusorisk det er å tro at det privatiserte marked og den aggressive konsumerismen (som begge er hevet over demokratiske regler) skal kunne skape demokrati.³
Michael Moores bok⁴ (som er mye mer enn morsom og satirisk lesning) ser kritisk på båndene mellom Bush-administrasjonen og Saudi-Arabia/Bin Laden. Moore er mildt sagt oppbrakt over at Lewinski-affæren skapte så mye oppstyr, mens George W. Bushs krigerske adferd vekker langt mindre oppmerksomhet. Sistnevntes krigføring må da være mye farligere enn Bill Clintons privatliv…
1 Zbigniew Brzezinski, Choice: Global Domination or Global Leadership, Basic Books, 2004.
2 George Soros, The Bubble of American Supremacy, Weidenfeld & Nicholson, 2004. Se også omtale av boken i nordiske Le Monde diplomatique, mai 2004.
3 Benjamin Barber, Fear's Empire: War, Terrorism and Democracy in an Age of Interdependence, 2003.
4 Michael Moore, Dude, Where's My Country?, Allen Lane, 2003. Norsk utgave: Hjelp, hvor er landet mitt?, Aschehoug, 2004.