Hva slags demokrati?

I mange afrikanske land er tilknytningen til etniske grupper sterkere enn den nasjonale tilhørigheten. Dette får konsekvenser for statsmaktens legitimitet, og for hvilke demokratiske modeller som kan fungere.

juli 2004

Autoritære regimer, politisk ustabilitet, væpnede minoriteter som utfordrer makthaverne og kuppforsøk, er velkjente fenomener i afrikanske stater. Med noen få unntak, som Sør-Afrika, Elfenbenskysten og Burundi virker det som om statsmakten på det afrikanske kontinentet fremdeles leter etter et fundament. Kanskje man omsider bør begynne å tenke over det sentrale problemet, nemlig de politiske institusjonenes manglende legitimitet – som hindrer dem i å oppnå respekt for de reglene de innfører. Det vil si fravær av virkelige stater.

Denne situasjonen skyldes i stor grad de mislykkede forsøkene på overføring av den moderne statens trekk, det vil si en stat som kan forordne regler for hele territoriet, og sørge for at de blir overholdt på andre måter enn gjennom tvang. I afrikanske samfunn, som er inndelt i «etniske» grupper snarere enn i lagvise samfunnsklasser, har demokratiets mekanismer – inspirert av det britiske systemet i dets amerikanske og franske varianter – vist seg uegnet til å gi myndighetene virkelig legitimitet. Den moderne stats grunnleggende begreper forblir fremmede for afrikanske kulturer – det gjelder begreper som juridisk person, allmenngyldige lover og flertallsdemokrati. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal