Politikk Populisme

Populismens psykologi

Populismens oppblomstring de siste 20 årene er et tegn på krise i det representative demokratiet. Men hva kjennetegner egentlig populismen som politisk og psykologisk fenomen?

Posted on

Det er underlig hvordan begrepet «populisme» vanligvis anvendes på en stereotyp måte, som om det ikke har noen mening. Det brukes hulter til bulter, om alt fra seieren til Luiz Inácio «Lula» da Silva i Brasil, politikken til Hugo Chávez i Venezuela, og for en tid tilbake om Bernard Tapies gjenoppstandelse i Frankrike1 – og for enda lenger siden, poujadismen og boulangismen2 i samme land. Andre skikkelser anklages på sin side for «tv-populisme», for eksempel den italienske statsministeren Silvio Berlusconi, den franske fagforeningsaktivisten José Bové, og lederen for Front National, Jean-Marie Le Pen. Begrepet blir derfor vanskelig å analysere, og begivenhetene det brukes om lar seg ofte ikke klassifisere. Noen har rett og slett gitt opp å gjøre det, mens andre nøyer seg med å samle informasjon – det er i alle fall få spesialister som kan gi en korrekt definisjon av populisme.3

Etymologisk stammer ordet populisme fra et annet tvetydig begrep, nemlig «folket». Populisme innebærer en eller annen form for direkte appell til «massene», og dens karakter, hensikter og konsekvenser bygger på en ideologisk verdsettelse av massene. Populisme i betydningen «folkelig tale», kan derfor ikke i utgangspunktet brukes om en reaksjonær, demagogisk eller fascistisk bevegelse, slik noen gjør. Denne sammenblandingen har i lang tid stått i veien for en mer inngående analyse av begrepet, og har satt det utenfor historien – som om det dreide seg om et fenomen uten røtter eller virkelige årsaker. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver

Siste fra Politikk

Alt kan repareres

Siden krisen i 1929 har forbruksvarene våre fått stadig kortere levetid. For

0 kr 0
Gå til Toppen