«Burundi i dag er som Rwanda i 1994.» To svært ulike menn beskriver sin frykt i nærmest identiske ordelag. Den ene er Paul Nkunzimana, dekan ved psykologi-fakultetet på universitetet i Burundis hovedstad Bujumbura. Den andre er Joseph Ndayizeye, nestleder i menneskerettighetsorganisasjonen Iteka, som betyr «verdighet» på kirundi, Burundis offisielle språk. Massakren av 160 kongolesiske tutsi-flyktninger (kalt banyamulenge) 13. august 2004 i flyktningleiren Gatumba, rett ved grensen til Den demokratiske republikken Kongo, har forsterket den underliggende engstelsen. Valget som etter planen skal gjennomføres innen utgangen av oktober, kan bli utsatt på grunn av politiske spenninger.
Burundi har ofte kommet i skyggen av mediefokuseringen på dramaet i nabolandet Rwanda, men har med jevne mellomrom vært åsted for grusomme etniske voldshandlinger. Etter drapet på Burundis første hutu-president Melchior Ndadaye i oktober 1993, ble rundt 100 000 tutsier og moderate hutuer drept i løpet av ti dager. Ndadaye var blitt valgt til president fire måneder tidligere under landets første demokratiske valg, og ble drept av tutsi-offiserer. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
