Ordet, forkledd som kjøtt

Skrift kan hetse og rase og gnage, men den kan ikke drepe, og den kan ikke bli drept. Den kan være fornuftig, men den kan kalle frem den største ufornuft, nettopp der hvor den er på sitt mest fornuftige. Alt er mulig, skriver Elfriede Jelinek.

Skal man bli flyktig sint fordi så mange ser ut til å behøve en Gud, eller skal man flykte fra dem med det samme fordi de da blir farlige?

Hvilken menneskeoppdragelse skal vi dra lærdom av for å hindre mer martyrblod fra å strømme ut i sanden? Hvorfor tror alle selvmordsbombere at de selv er det mest kostbare de kan gi for å glede sin Gud, og hvilke «utsikter til evig belønning» skal hjelpe dem? Hvilke forkynte straffer skal man beskytte seg mot? Hvorfor trenger man de annonserte straffene og belønningene i det hele tatt, for like etterpå å vende tilbake til paradis fordi man skyr anstrengelsen det er å vende tilbake til jorda? Paradis, et mirakel man ikke trenger å bidra til, det står der allerede som et ferdig dekket bord. Man er selvfølgelig blitt fortalt at man bare kan komme tilbake til jorda hvis man har glemt at man allerede har vært der en gang før. Hva fører altså dette til? Jo, man blir heller værende hos jomfruene i paradis, som kanskje viser seg å ikke være annet enn hvite druer!
Jeg lar ikke blod, jeg lar selvfølgelig heller ord strømme ut av meg. Men hvem trenger dem, samme hvor mye de anstrenger seg for å være tidsriktige? Hvem trenger dem i det hele tatt? Jeg har høvlet og filt rundt på meg selv for at ordene skal bli bedre og få lov til å bli her, og alt dette bare for å bli glemt, også av meg. Og jeg kan ikke reise inn i evigheten for å innbille meg selv at alt som jeg for tiden (i nuet) «må glemme», ikke vil være «glemt for alltid», som Gotthold Ephraim Lessing skriver til menneskene i avstamningens bok. Hva nytter det når en hel hær kommer imot meg, løper i en annen retning enn jeg og kan kjøre meg ned så lett som ingenting? Hvor skal jeg blåse ordene mine hen – dit hvor andre vil avblåse livet sitt for et mål de drives mot av et sannhetsinstinkt og ikke av en tomhet de har inni seg? En mangel på instinkt og isteden en overflod av en slags ære, eller hva man vil kalle det som gjør at de vil kaste bort livet sitt?[ (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

Plikten til ulydighet

Default thumbnail
Neste sak

Armenere uten land

Andre saker om Litteratur

Gud i en kakerlak

Den brasiliansk-jødiske forfatter Clarice Lispector var en stemme så anderledes at ingen kunne placere hende. Hendes

Den hellige klovn

I både skrift og billede søgte den franske digter og maler Henri Michaux en idé om

Hinsides reparasjon

Hva ville skjedd hvis Alan Turing ikke begikk selvmord, Storbritannia tapte Falklandskrigen og roboter kunne forelske

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.