Metropolens fortolker

Da kunstneren Lin Yilin gikk ut av kunstakademiet i 1990 med utdannelse i tradisjonell kinesisk kunst og humaniora, var millionbyen Guangzhou kastet ut i en aggressiv kapitalisme og eksplosiv ekspansjon. Den kinesiske millionbyen er knapt gjenkjennelig fra den ene dagen til den andre.

Installasjons- og performancekunstneren Lin Yilin (f. 1964) vokste opp i Guangzhou (tidligere Canton) under Kulturrevolusjonen. Han gikk på kunstakademiet da student- og demokratibevegelsen ble knust på Tian’anmen plassen, og trådte frem på kunstscenen i Guangzhou samtidig som hjembyen hans, metropolen øverst i Perle-elv-deltaet hvor Hongkong ligger ved munningen, ble åpnet for den ekstreme varianten av kinesisk markedsøkonomi. Lin Yilin tilhører en liten utbrytergenerasjon av kunstnere i Kina som kjennetegnes ved sitt dype sosiale engasjement og bitende kritikk av den kinesiske markedsliberalismen og det kinesiske samfunnet. Han utgjør avantgarden i bruddet med kommunismens «sosiale realisme» og den tradisjonelle kinesiske kunstens formspråk.

Kulturrevolusjonen satte med sitt systematiske angiveri og brutale anarki dype sår i det kinesiske samfunn, ikke minst i den intellektuelle delen av befolkningen; tillitsbånd menneskene imellom, på arbeidsplassen, i lokalsamfunnet og i den enkelte familie ble ødelagt. Den som hadde rett i mars 1968 og opprettet folkedomstoler for å få sin kollega, medstudent eller tante dømt for «politisk avvik», kunne selv befinne seg på den andre siden av dommerbordet og bli vanæret og dømt av sin onkel eller elev noen måneder senere. Å ha en mor som hadde undervist i engelsk, en bestefar som hadde vært med i den nasjonale frigjøringsbevegelsen Kuomintang eller en nabo med et ekstra vondt øye til deg, kunne medføre dødsstraff.

Den tilfeldige terroren hersket på alle nivåer, makten var kommet ut av kontroll – ingen visste hva morgendagen ville bringe. Skulpturer ble knust, historiske bilder revet i stykker, bøker brent og nyskrevne verk ødelagt av opphavsmennene og kvinnene selv, for sikkerhets skyld. Kulturrevolusjonen er i dag en del av kunstfellesskapets og universitetslivets indre hukommelse. Tillit mellom mennesker er, som vi vet, en nødvendighet for ethvert velfungerende samfunn. Mange intellektuelle erfarer oppløsningen av disse båndene som en ubotelig skade påført det kinesiske fellesskapet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Ny kald krig?

Default thumbnail
Neste sak

Fra populærkultur til kunst

Andre saker om Essay

0 kr 0