Med sommerens kvelende hetebølger og skogbranner som innhyller storbyer i røyk, blir vi minnet om forholdet vårt til lufta. Både utfordringene vi står overfor, og uløste klimatiske gåter maner oss til en ny bevisstgjøring om atmosfæren som omgir oss.
Å forstå ildens gåter er blitt en akutt filosofisk utfordring, så vel som en øvelse i økologisk nødverge. Problemet med å kontrollere forbrenningen og energiforbruket berører selve kjernen i vårt vesen som mennesker – og det samme gjør drømmene om nye kraftkilder.
Friske verdenshav er blitt en drøm, men det er en drøm verdt å kjempe for, særlig i den globale opphetingens tid. Forskere og aktivister tar del i et kappløp for å trekke politiske lærdommer av industrisamfunnets akselererte plyndring av havet.
Jordsmonnet er sivilisasjonens grunnlag, og vi må forstå det hvis verdenssamfunnet skal sikre seg fast grunn under føttene. Både umiddelbar matsikkerhet og natursystemenes helse står på spill når jord og kunnskap eroderer. Men glemt kunnskap spirer fram på nytt.
Vi keder os mere og mere, i arbejdsmøder, netliv og endeløse distraktioner. Men måske keder vi os uden rigtig at kede os. Den dybe kedsomhed er også en tilstand hvor tanker, idéer og et andet liv bryder frem.
I sitt storverk om frihetens brokete urhistorie, The Dawn of Everything, presenterer David Graeber og David Wengrow nye funn og fakta fra antropologien og arkeologien, som også gir miljøfilosofiske innsikter. For å klare oss gjennom miljøkrisens omveltninger må vi åpne for et eksperimentelt mangfold i omgangen med vårt eget naturgrunnlag, og samtidig ta et oppgjør med eiendomsbegrepet.
Det finnes kanskje ingen planet B, men vet vi egentlig hva det betyr å bo på planet A? Der «det globale» på godt og ondt gir assosiasjoner til enhet og totalitet, finner en rekke tenkere en åpning mot mangfold i «det planetære».
Om verden ikke går under for alvor, tiltar bekymringen for at sivilisasjonen vil kollapse. Først når vi forstår hva som ligger i tanken om verdens ende, kan vi lære å tenke på vår tid som en begynnelse.
Kampanjene for å vekke folk og politikere med fakta, følelser og mørke framtidsscenarier har skapt en motkraft. Den nye anti-alarmismen benekter ikke klimaendringene. I stedet tilbyr den et vell av optimistiske argumenter for at vi er på rett kurs, og at det er klimatiltakene som er farlige.
Verdenssamfunnet må endres radikalt innen ti år for å unngå at klimaet løper løpsk med uforutsette vippepunkter. Hvor raskt er det tenkelig at alt kan forandres? Et panel av klimaforskere håper på samfunnsendringer som sprer seg epidemisk, mens radikale økonomer setter sin lit til en krise som kan bli til et vendepunkt.
15. april brant spiret og taket til katedralen Notre-Dame i Paris. For de som bor i strøket er det lenge siden katedralen forvandlet hverdagen deres.
Når de franske sosialistene forsøker å forklare hvorfor velgerne har vendt dem ryggen, er det lite selvkritikk å spore.
I en satirisk film full av underfundige referanser, krympes menneskeheten for å minske miljøavtrykket. De små menneskene i Downsizing speiler kvalene ved å forlate gigantismens idealer.
Kampen for dannelse på de højere læreranstalter handler både om faglig stærk opdragelse, men også om at se frem mod nye måder at omgås og bygge kundskab på i andre sociale konstellationer.
På 1830-tallet skrev Alexis de Tocqueville at amerikanske presidentvalg var en «nasjonal krisetid». Hva ville han kalt dagens valgkamp?
Genmodifiserte matvarer og husdyr har for lengst vunnet innpass i den gamle naturen. Nå stilles vi overfor valget: Skal vi tillate arvbare inngrep i menneskets egne gener?
Hvis det er én ting som er bra med kapitalismen, så er det at under den eksisterer ikke lenger Moder Jord. McKenzie Warks Molecular Red gir ifølge Slavoj Zizek noen svar på miljøtenkningens største villfarelser.
Alle velmenende kræfter klør sig i hovedet og spørger hvorfor de unge er så deprimerede. Er et Riot Grrrl-inspireret raseri en mulig udvej for Norges deprimerede døtre?
Universiteterne er blevet serviceorganer for arbejdsmarkedet. Fag- og uddannelsesbeskrivelser lyder som en salgstale. Det er nødvendigt at stoppe op og spørge hvad vi vil med vores universitet- og uddannelseskultur.
Arbejdspladsens kursusaktivitet snylter på vores frigjorthed. På de sociale medier bliver den evindelige jeg-dyrkelse ophøjet til frihedsideal. Den evindelige snak om det frie valg æder folk op indefra. Resultatet er en både politisk og kunstnerisk kultur der har taget friheden som gidsel og gjort den til selvbevidsthedens monster.
Nærværende Shibbolet er en historie fortalt af en palæstinensisk mand der tænker tilbage på hvordan han som dreng passerede et checkpoint hvor den berømte jødiske soldat Leolo Jossel havde sin daglige gang. Historien er den tredje af ti fortællinger i Alexander Carneras roman: Hemmeligheders have, der udkommer 2012 på forlaget Spring. Ti historier – én for hver af de ti jødiske hovedtemaer fra paradisets have til apokalypsen – stiller hver på deres måde spørgsmålstegn til erindringen, historien og myterne om Israel og jøden som urmyte. Som Tusind og Én Nats eventyr minder disse historier os om at det i sidste ende kun er fiktionen der bestemmer hvad der virkelig sker.
50 år efter sin død er Albert Camus stadig en mye læst forfatter. Nylig blev hans mesterværk Faldet gjenudgivet i Danmark. Med dette værk leverede Camus et vedkommende bidrag til en konkret metafysisk undersøgelse af det menneskelige vilkår på en måde som netop kun fiktionen og romanuniverset kan tilbyde.
Den snart 78-årige tyske filminstruktør, forfatter, samfundstænker og advokat, Alexander Kluge har lavet et ambitiøst ni timer langt epos over Karl Marx’ berømte hovedværk Kapitalen.
Likhet eller mangfold? Går det stadig større fokuset på minoriteter i politikken og samfunnslivet på bekostning av den politiske kampen for likhet? Engasjementet for mangfold og kampen mot rasemessig og seksuell diskriminering, bidrar til å legitimere en annen og mer grunnleggende diskriminering, nemlig økonomisk diskriminering, hevder Walter Benn Michaels i dette essayet.
