Internasjonalisering av norsk kunst

Har Norge nå tatt skrittet fullt og helt inn på den internasjonale kunstscenen? Det har skjedd markante endringer i måten aktørene på den internasjonale kunstscenen forholder seg til norske kunstnere på – og omvendt. Samtidig har også tilgangen på internasjonal kunst blitt større for publikum i Norge.

Det er mye som peker i retning av at norsk kunst de senere år har nærmet seg den internasjonale kunstscenen. Mange kunstnere velger å utdanne og bosette seg i utlandet, og det finnes etter hvert mange eksempler på norske kunstnere som også har fått fotfeste internasjonalt, deriblant Anne Katrine Dolven, Knut Åsdam, Vibeke Tandberg og Bjarne Melgaard.

Tendensen til internasjonalisering er også blitt støttet opp av norske museer, som i økende grad viser internasjonal kunst for et norsk publikum. I tillegg til dette har etableringen av Office for Contemporary Art Norway vært viktig i utviklingen av den norske kunstscenen, blant annet ved å gjøre det mulig for utenlandske kunstnere å arbeide i Norge gjennom atelierstipender. Parallelt med denne utviklingen har den internasjonale samtidskunsten skiftet fokus fra nasjonale og lokale forhold, til større, globale problemstillinger. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

Realpolitikkens hverdagshelter

Default thumbnail
Neste sak

Etter «sedertrerevolusjonen»

Andre saker om Kunst

Håpets plakater

Fra slutten av 1800-tallet fornyet radikale kunstnere tresnittet. Verkene deres fordømte den sosiale volden og viste

Innsiden ut, utsiden inn

Rachel Whiteread begynte med å legge hverdagsgjenstander i støpeformene og lage skulpturer av det «negative rommet»

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.