Designklisjeer: Et minileksikon

I dag blir alt betraktet som design, enten det nå er arkitektur, kunst, jeans eller gener. Arkitekter retter seg etter senkapitalismens kulturelle logikk. Men hva vil skje når den politiske designøkonomien kollapser, når markeder går over ende, underbetalte arbeidere gjør opprør?

Har terroristen forbigått forfatteren som fantasifull skaper av virkeligheten?

A – Arkitektur: Hva ellers? Det er lett å se at arkitekturen har fått ny betydning i kulturen som helhet. Om arkitekturens fremtredende posisjon opprinnelig kan føres tilbake til de første diskusjonene om postmodernisme på 70-tallet (der arkitekturen stod sentralt) er det likevel nyere utviklingstrekk som har sikret posisjonen: den eksplosive utbredelsen av design og fremvisning i så mange sider ved dagens forbrukerkapitalisme – kunst, mote, forretningsliv og detaljhandel i sin alminnelighet. Men den betydningen arkitekturen har fått i dag, har også en kompensatorisk side: På mange måter er arkitekten det kunstneriske geniets nyeste fremtredelsesform, han har skaperens autoritative blikk og en verdslig kraft ingen av oss har eller kan drømme om å ha. Selv om spranget fra foregangsarkitektur til hverdagsbygninger er stort, er det sannsynlig at mannen i gata vil kjenne navnet på flere arkitekter, fremfor flere kunstnere, forfattere eller filmregissører. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

I sivilisasjonens navn

Default thumbnail
Neste sak

«Plan B»

Andre saker om Arkitektur

Moderne byggeklosser

En ny tegneserieroman kritiserer sementromantikk og ødeleggende byutvikling i Armenias hovedstad Jerevan,

Formenes kraft

Navnet er blitt synonymt med banebrytende arkitektur, men Bauhaus (1919–1933) var først

Veldedig boligbygging

Tildelingen av «nobelprisen» i arkitektur til den relativt ukjente arkitekten Alejandro Aravena,

0 kr 0