Designklisjeer: Et minileksikon

I dag blir alt betraktet som design, enten det nå er arkitektur, kunst, jeans eller gener. Arkitekter retter seg etter senkapitalismens kulturelle logikk. Men hva vil skje når den politiske designøkonomien kollapser, når markeder går over ende, underbetalte arbeidere gjør opprør?

juni 2005

Har terroristen forbigått forfatteren som fantasifull skaper av virkeligheten?

A – Arkitektur: Hva ellers? Det er lett å se at arkitekturen har fått ny betydning i kulturen som helhet. Om arkitekturens fremtredende posisjon opprinnelig kan føres tilbake til de første diskusjonene om postmodernisme på 70-tallet (der arkitekturen stod sentralt) er det likevel nyere utviklingstrekk som har sikret posisjonen: den eksplosive utbredelsen av design og fremvisning i så mange sider ved dagens forbrukerkapitalisme – kunst, mote, forretningsliv og detaljhandel i sin alminnelighet. Men den betydningen arkitekturen har fått i dag, har også en kompensatorisk side: På mange måter er arkitekten det kunstneriske geniets nyeste fremtredelsesform, han har skaperens autoritative blikk og en verdslig kraft ingen av oss har eller kan drømme om å ha. Selv om spranget fra foregangsarkitektur til hverdagsbygninger er stort, er det sannsynlig at mannen i gata vil kjenne navnet på flere arkitekter, fremfor flere kunstnere, forfattere eller filmregissører. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal