Det klinger falskt

Den kapitalistiske organiseringen av konkurransen i dag, som styres av ultraliberal ideologi, produserer i massiv grad demotivering og pessimisme. Hvordan kan det utvikle seg et fellesskap når de folkene som dette fellesskapet skal bestå av, kun blir satt i et konkurranse- og motsetningsforhold til hverandre?

Verden har store forventninger til Europa. Flere nye bøker gir i alle fall inntrykk av det, deriblant Jeremy Rifkins The European Dream. Appellene om «et annet Europa», som fremmes av den sosiale bevegelsen på det gamle kontinentet, ser ut til å bekrefte disse forventningene. Europa kan ikke konstituere seg uten å gi seg selv muligheten til å innfri disse forventningene. Men hva er det egentlig som forventes?

Verden nøyer seg ikke med gode intensjoner. Den forventer at Europa finner opp en ny industrimodell som kan sette en stopper for en gjennomgripende av-individuering, en prosess som er i ferd med å undergrave de vestlige samfunnene. Individuering er den differensieringsprosessen som går ut på å utvikle individuell personlighet – altså å forme det psykologiske individet til å skille seg fra helheten. Filosofen Gilbert Simondon bruker betegnelsen psykososial individuering om dette fenomenet når det dreier seg om utviklingen av et «kollektivt individ», for eksempel en nasjon. Den europeiske konstruksjonen dreier seg i dette perspektivet om å skape en ny prosess for psykisk og kollektiv individuering av innbyggerne på kontinentet, der man får de eksisterende individueringsprosessene – de europeiske nasjonene – til å smelte sammen. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

I sivilisasjonens navn

Default thumbnail
Neste sak

«Plan B»

Andre saker om Filosofi

Tilbake til klassen

I over førti år har venstreintellektuelle tolket bort begreper som kapital, klasse

0 kr 0