Per Barclay

«Det er med bilder som med oss mennesker, vi er på grunn av alle dem som har levd før oss», sier Per Barclay til Le Monde diplomatique. Barclays kunst illustrerer denne utgave av avisen.

Per Barclay gjester Oslo på galleri MGM. De tre fotografiene, Ophelia, Halvard og Simen klipper hver på sin måte virkeligheten over på tvers med sine klare referanser til mytenes verden.

Med klare symbolske referanser til tidligere mestere som John Everett Millais blir det ellers så realistiske bildet av shild en dør inn i det hinsidige og metafysiske med den følge at tragedien Opheliamyten opp gjennom århundrene har båret med seg – mannens misbruk av kvinner, blir synlig for tilskueren.

Det samme gjelder de to andre bildene. Også her er vannet den mytiske kraften, fostervannet om dere vil, eller opphavet tiden og med den lidelsen livet sleper med seg som sitt eget ork, rammeverket i fortellingen.

I Halvard bruker Barclay en norrøn tatovering og et truende hullican-ansikt som bro mellom den volden vi kjenner fra Snorres middelalder, og den volden som truer oss i dag.

I Simen snus denne eksistensielle angsten på hodet. Her er døden under objektet, den truende tiden som ugjenkallelig drar alt liv under – trusselen.

– Dette er jo helt nye arbeider da, sier Per Barclay nesten unnskyldende. Jeg begynte i juli, det siste bildet ble faktisk tatt forrige søndag…– I Paris hvor du bor?
– 
Nei, her i Norge.
– Er det noen spesiell grunn til det?
– 
Ja, jeg har alltid hatt et spesielt forhold til norsk natur samtidig som jeg jo henvender meg til et norsk publikum i dette prosjektet. Derfor ble det riktig.
– Hvorfor Ophelia?
– 
Opheliamotivet er et prosjekt jeg har tenkt på veldig lenge. I flere år, faktisk. Først hadde jeg tenkt å lage et basseng med liljer og blomster og alt det der, men etter hvert som jeg arbeidet meg inn i prosjektet fant jeg ut at det ble feil. Jeg ville ha mer nåtid og mindre barokk, så jeg fant fram til et tjern ute på Hurum, utrolig vakkert, hvor Åshild ble lagt ut i vannet mellom liljene. Helt enkelt, for å si det rett ut, og ja, jeg syntes det fungerte veldig bra, så bra at jeg bestemte meg for å lage de to andre bildene der også.
– Hvordan forklarer du disse valgene rent kunstnerisk?
– 
Jeg jobber jo hele tiden med ambivalente størrelser, selvmotsigelser, anakronismer, godt og ondt. Men det er første gangen jeg flytter modellene mine ut av et nøytralt galleri og inn i naturen. At rommet rundt dem er vann synes jeg også er spennende fordi det skaper en fantastisk tredimensjonal dybde og de metafysiske spenningene jeg leter etter.
– Du spiller også på estetikken her?
– 
Ja, estetikken er svært viktig. Problemet var å ikke dra det over i det sukkersøte. Vannet hjalp meg også her fordi det virker som en motvekt til det vakre.
– Du plasserer temaet i nuet, men det ikoniske billedspråket henter du fra fortiden. Hvorfor er det så viktig?
– 
Dellacroix har laget en Ophelia. Redon har gjort den jeg liker best, selv om den er ekstremt romantisk. Jeg planter min Ophelia i et ekstremt nordisk landskapsbilde, for at det ikke skal herske noen tvil om hvor vi befinner oss. Men for at det metafysiske billedspråket skal åpne seg i bildet er jeg avhengig av fortellingen bak meg. Uten den ville tiden, og med den livet i bildet bli borte. Eller sagt på en annen måte: Det er med bilder som med oss mennesker, vi er på grunn av alle dem som har levd før oss.
– Hvor står fotografiet i denne sammenhengen?
– 
Jeg bruker det dokumentariske øyet for å forankre det kunstneriske uttrykket i det som er vår hverdag.
© LMD Norge

Per Barclay: Ophelia – Halvard – Simen
Til 2. oktober 2005, Galleri MGM, Oslo (www.gallerimgm.com)
Per Barclay er født i Oslo i 1955, og bor og arbeider i Paris.  Han var festspillutstiller i Bergen i 2001 og hadde separatutstilling ved Museet for Samtidskunst i Oslo i 1998. Hovedtyngden av hans utstillingsvirksomhet har vært ved kjente internasjonale gallerier og institusjoner, deriblant Museo Nacional Reina Sofia i Madrid i 2003. Barclay arbeider for tiden frem mot en separat utstilling i Fondazione Merz i Torino under vinter OL i 2006.