Disse overflødige menneskene

Zygmunt Bauman ble nylig 80 år. Vi snakker med den kjente sosiologen om unyttige menneskemasser, om det gode samfunn, om det postindustrielle, om moderne avfallsproduksjon, opprørene i Frankrike, om den flytende moderne situasjonen, og om religiøse ulikheter og Guds rolle.

Fra sosialstat til sikkerhetsstat:– Du ble nettopp 80 år. Som barn av en jødisk familie måtte du utvandre fra Polen til Sovjetunionen, vendte tilbake til Polen som soldat, utvandret senere til Israel, deretter flyttet du til England. I hvilken av verdens stater skulle du igjen gjerne vært 20 år?
– Jeg har vært britisk statsborger i 30 år nå. England er et godt sted for flyktninger, emigranter og statsløse. Men jeg har likevel aldri stilt meg spørsmålet om hvilken stat jeg ville ha valgt. Da jeg måtte forlate Polen i 1938 etter å ha blitt oppsagt på universitetet, var jeg 42, og jeg hadde aldri tenkt på å skulle tilbringe pensjonisttilværelsen noe annet sted enn i Warszawa. Men jeg hadde ingen andre muligheter enn å flytte. Historien arbeider tett opp imot det frie valg, de kan knapt skilles fra hverandre.

– Det finnes ingen bedre eller dårligere stater enn hjemlandet?
– Gjennom et langt liv har jeg levd i de mest ulike samfunnssystemer med deres håp og bekymringer. Kanskje er det min eneste form for visdom, å være sikker på at det ikke eksisterer et godt samfunn på jorda. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal