En borgerlig kapitalist

Når presidenten tar med seg sine metoder fra næringslivet inn i politikken.

mars 2006

Med et yoghurtbeger i den ene hånden og Bibelen i den andre, har den gassiske presidenten Marc Ravalomanana holdt fast ved trumfkortene som hjalp ham til makten i 2002. Han har monopol på meieriindustrien i landet, og det var det som gjorde ham økonomisk i stand til å kaste seg inn i kampen om presidentembetet mot slutten av 2001. I tillegg sikret han seg støtte fra de kristne kirkene ved å vektlegge sin protestantiske tro. Disse kirkene er tradisjonelt svært innflytelsesrike på Madagaskar.1 I de fire årene som er gått siden valget, har «yoghurtkongen» holdt seg til den samme oppskriften.

Ravalomanana ble innsatt som president i mai 2002 etter en seks måneder lang politisk krise i landet. Den avgående statslederen Didier Ratsiraka – som hadde sittet med makten i 20 år – nektet å akseptere valgnederlaget.2 Etter folkelige protester ble den gamle eneherskeren tvunget til å gå i eksil i Frankrike.3 Det mektige Felleskirkelige rådet på Madagaskar (FFKM) spilte en avgjørende rolle. Det gjorde det også i 1991 ved å organisere forhandlinger mellom president Ratsiraka og deler av opposisjonen, noe som endte med at det ble etablert en overgangsregjering. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal