Med et yoghurtbeger i den ene hånden og Bibelen i den andre, har den gassiske presidenten Marc Ravalomanana holdt fast ved trumfkortene som hjalp ham til makten i 2002. Han har monopol på meieriindustrien i landet, og det var det som gjorde ham økonomisk i stand til å kaste seg inn i kampen om presidentembetet mot slutten av 2001. I tillegg sikret han seg støtte fra de kristne kirkene ved å vektlegge sin protestantiske tro. Disse kirkene er tradisjonelt svært innflytelsesrike på Madagaskar.1 I de fire årene som er gått siden valget, har «yoghurtkongen» holdt seg til den samme oppskriften.
Ravalomanana ble innsatt som president i mai 2002 etter en seks måneder lang politisk krise i landet. Den avgående statslederen Didier Ratsiraka – som hadde sittet med makten i 20 år – nektet å akseptere valgnederlaget.2 Etter folkelige protester ble den gamle eneherskeren tvunget til å gå i eksil i Frankrike.3 Det mektige Felleskirkelige rådet på Madagaskar (FFKM) spilte en avgjørende rolle. Det gjorde det også i 1991 ved å organisere forhandlinger mellom president Ratsiraka og deler av opposisjonen, noe som endte med at det ble etablert en overgangsregjering. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
