Norsk våpenhandel med Israel

Både Kirkens Nødhjelp, Fredsorganisasjonene og Amnesty International har kampanjer for strengere kontroll med norsk våpeneksport. Det er særlig sluttbruken av norske våpen som problematiseres. Mye spalteplass i riksavisene og sendetid er blitt viet til kravene om obligatoriske sluttbrukererklæringer ved norsk våpeneksport og merking av norskproduserte våpen. Som så mange ganger tidligere når disse problemstillingene løftes fram har den påfølgende debatten vist at temaet i høyeste grad handler om norsk sikkerhetspolitikk. I tradisjonell forstand dreier sikkerhetspolitikken seg om de forsvarspolitiske og utenrikspolitiske virkemidler man kan bruke for å hevde nasjonal suverenitet og handlefrihet. De viktigste konfliktlinjene i den pågående debatten om norsk våpeneksport handler om Norges forhold til USA, NATO og våre nære alliertes krigføring i Afghanistan og Irak.

Norsk handel med varer som kan ha en militærstrategisk nytte for mottakeren underlegges i dag norsk eksportkontroll. Her legges sikkerhetspolitiske vurderinger til grunn for hvem som kan kjøpe hva fra Norge. Man burde kunne argumentere for at all handel med strategiske varer (varer som er underlagt eksportkontroll) er et sikkerhetspolitisk anliggende, selv om handelen selvsagt også styres av økonomi, næringspolitikk, sysselsettings og distriktspolitikk. (…)