/

Verden er et urettferdig sted

Har BAMA i Norge noen som helst mulighet til å garantere at kravene de stiller overfor bananproduksjonen i Ecuador blir overholdt?

Mandag 23. mai var NRKs aktualitetsprogram Brennpunkt viet bananindustriens mørkere sider. Programmet viste hvordan mange av de som arbeider på bananplantasjene i Costa Rica og Ecuador så vidt klarer å leve på sine lønner, og hvilke problemer de møter i sine forsøk på å fagorganisere seg. I forkant av at programmet rykket Bama,, Norges største importør av bananer, ut med en annonse i landets største aviser hvor de forklarte og forsvarte sin rolle i denne konfliktfylte situasjonen.

En stor del av Bamas imagebygging har dreid seg om etikk og ansvar, og på deres hjemmesider kan man lese dette om konsernets etiske engasjement:

«Vi legger betydelig vekt på at arbeiderne som med omtanke legger ned arbeid med å dyrke frem kvalitetsprodukter til BAMA og våre kundegrupper, har de grunnleggende menneskerettigheter ivaretatt.» ( www.bama.no)


NÅR DETTE ENGASJEMENTET ikke ser ut til å gi særlig tilfredsstillende resultater, kan man spørre seg hvorvidt dette ansvaret strekker seg utenfor det papiret det er formulert på.

Le Monde Diplomatique tok en telefon til Øyvind Briså, konserndirektør i BAMA for å høre om de har noen som helst mulighet til å garantere at de kravene de stiller blir overholdt?

– Ja. Vi prøver i hvert fall. Vi har skriftlige avtaler med leverandørene våre hvor vi krever ordentlige arbeidsforhold. Krav og reglement er utarbeidet i samarbeid med FN og Den internasjonale fagbevegelsen; ILO. Vi gjør jo også regelmessige besøk på plantasjene hvor vi undersøker hvorvidt disse kravene blir overholdt. Men mye bygger også på et tillitsforhold, det må det jo, når vi samarbeider med aktører som befinner seg på den andre siden av kloden.

– Og når denne tilliten brytes?

– Avtalebrudd får konsekvenser. Svaret kommer kjapt og kontant.

– Hva slags konsekvenser?

– Vi møter først leverandørene og kommer med våre krav til forandringer og forbedringer, samt gir dem en kort frist på når disse forandringene må være gjennomført. Overholdes ikke disse, avslutter vi kontrakten og finner andre leverandører.

– Men vil man ikke møte samme problemer i møte med andre leverandører?

– Det er helt klart risiko, men vi kan ikke forandre en hel industri. Det vi kan gjøre er å være strenge og tydelige på hvilke krav vi stiller til arbeidsforholdene.

– Men som Brennpunkt dokumentaren viste så ser jo verken tillitsforhold eller strenge krav ut til å fungere. Hva gjør man da?

– Nå reiser jeg til Ecuador på mandag for å møte både leverandører samt representanter for Dole, for å se hva som kan gjøres med de påståtte kontraktbruddene som Brennpunkt viser til.

– Påståtte?

– Jaaaa, Briså trekker på det. – Vi har ikke fått dokumentert at det faktiske skjer konkrete brudd på arbeidstakerforholdene. Bildene Brennpunkt viste kom som et lite sjokk. Det er ikke bilder jeg selv kjenner fra mine besøk på bananplantasjene. Jeg tviler ikke på at de er reelle, men jeg har selv aldri bevitnet slike forhold

– Tror du ikke det kan ha noe å gjøre med at dere nok møter en noe påpyntet virkelighet når dere kommer?

– Jo, det er nok mye mulig. Men nå skal vi altså bli flinkere til å komme på både anmeldte og uanmeldte visitter også har vi gått i gang med å etablere en egen avdeling som skal kontrollere at alle inngåtte avtaler holdes.

– Det er løsningen?

– Ja. Det er vanskelig å vite hva vi kan gjøre, bortsett fra å stille strenge krav til arbeidsvilkårene til de produsentene og de landene vi forhandler med. Og med et sukk ender vår samtale.

© Diplo


«Verden er et urettferdig sted. Det vi opplever som soleklare rettigheter i Norge, er langt unna virkeligheten i andre land. Selv om vi gjerne skulle ønske det, kan ikke Bama forandre alt som er galt. Vår rolle må være å stille de strengeste kravene og være pådriver for at arbeidsforholdene hele tiden går i riktig retning. Vår konklusjon er derfor: Å slutte å kjøpe bananer før absolutt alt er i orden er ikke å gjøre noen en tjeneste. Mange mennesker vil miste sitt levebrød, og plantasjeeierne vil «bli kvitt» sin kanskje mest krevende og strengeste kunde. Det er ingen tjent med.»

Fra Bamas annonse i Aftenposten

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0