En alvorlig trussel mot den allmenne orden?

Er psykisk syke farligere enn vanlige dødelige? Nei, alle studier viser at proporsjonalt sett begår den «vanlige» befolkningen flere forbrytelser. I virkeligheten stiller samfunnet først og fremst spørsmålet om de psykisk syke fra et sikkerhetsperspektiv. I Frankrike foreslår man at det opprettes en nasjonal database over tvangsinnlagte personer. De ønsker også å lage en «lovgivning for de gale». Man vil stille folk for retten som har blitt erklært utilregnelige–med risikoen for å gjøre rettsvesenet til en parodi. Lukkede sentre skal «beskytte» samfunnet. Galskapen reduseres på ny til dens biologiske bestanddeler.

Etter dramaet på det psykiatriske sykehuset i Pau i 2004 i Frankrike, ble de «gale» viet mye oppmerksomhet i fjernsyn og aviser. Ikke for å vise deres komplekse situasjon, men for å advare befolkningen om den faren de utgjør. Den gamle frykten for galningen ble gjenopplivet og plusset på de potensielle ofrenes angstliste – en liste som allerede består av seksualforbrytere, terrorister, fugleinfluensa, illegale innvandrere og islamske fundamentalister av alle slag. Den franske helseministeren reagerte kjapt og bestemte seg for å bevilge mer penger for å ansette flere vakter, utstyre sykehusene med individuelle alarmer, opprette «sikkerhetsrom», så vel som intensivenheter for psykiatrien. Han gikk til og med inn for å danne «avdelinger for utagerende og forstyrrede» (UMAP). Det er i bunn og grunn en maskert gjenoppretting av de gamle tvangsfløyene.

Etter en slik reaksjon er det på sin plass å stille spørsmålet: Er psykisk syke farligere enn vanlige dødelige? Psykiaterne sier – for en gangs skyld – enstemmig nei. Alle studier viser at proporsjonelt sett begår den «vanlige» befolkningen flere forbrytelser. Psykisk syke er derimot oftere ofre for sosial, økonomisk og til tider fysisk vold. På grunn av deres sårbarhet har de i gjennomsnitt en forventet levealder som er ti år lavere enn resten av befolkningen. Denne volden når sykehuset: «Vi blir oftere og oftere angrepet, fordi vi mangler personell. Noen ganger er det mindre enn to sykepleiere på 20 pasienter. Mangelen på utdannelse hos unge sykepleiere har gjort at de ikke har lært å takle vanskelige situasjoner.» Dette sier Claire Garnier, sekretær for fagforeningen CGT ved sykehuset Paul Guiraud i Villejuif (Val-de-Marne). Ifølge henne står sykehuset stadig oftere overfor «unge grensetilfeller» som har mistet alle sosiale holdepunkter «og mangler grunnleggende respekt for regler». Ofte er det narkotika involvert. Direktøren for institusjonen, Eric Graindorge, bekrefter disse påstandene: «Sykehuset er åpent og den samfunnsmessig volden er også til stede her. Pasientene er stadig oftere vanskeligstilte, som tar denne volden med seg. Narkotikaen har kommet innenfor institusjonens vegger. Det kommer folk utenfra for å selge til pasientene. I dag er det sykehuset som må beskyttes mot samfunnet.» Graindorge ser for seg at man begrenser adgangen til sykehuset ved hjelp av adgangskort og individuelle sikkerhetstiltak med alarmer for brukerne. For å beskytte de syke fra den ytre verden, må man altså på nytt sperre dem inne. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal