Hardt liv i Solens rike

Japan har hatt en ti års lang periode med stagnasjon. Japan hadde nylig rundt fire millioner freeters i aldersgruppen 15-34 år. Ordet freeter var i starten en betegnelse på ungdom som nektet å innordne seg vanlige normer i arbeidslivet. Den økonomiske krisen i Japan har ført til at man praktisk talt ikke har noe valg lenger, og småjobbene er som oftest noe man er nødt til å ta, ikke noe man selv velger. En annen bekymringsverdig utvikling er den sterke økningen av antallet «Nito»–fra den engelske forkortelsen NEET, som står for «Not in education, employment or training». Mange tar sitt eget liv fordi de ikke har mulighet til å klare seg lenger

En rapport Verdensbanken utga 26. mars 2006, anslår at med en antatt vekst på 2,8 prosent i 2006 beviser den japanske økonomien at «den endelig har kommet seg ut av sin lange periode med stagnasjon, som har vart i ti år». Men for millioner av unge japanere virker framtiden alt annet enn sikret. Etter at landet falt ned i den økonomiske tilbakegangens avgrunn for et tiår siden, har de måttet lære seg å leve fra dag til dag.

Hiroko Nomura er 28 år og har slitt helt siden hun ble ferdig på Waseda-universitetet i Tokyo i mars 2000. Det året gikk ansettelsesprosenten blant nye universitetsutdannede for første gang ned til under 60 prosent, nærmere bestemt 55,8. Nomura ble stående uten arbeid og overlatt til seg selv, i likhet med mange av vennene sine. «Etter å ha sendt bortimot 60 CV-er uten å få napp, var jeg klar for å ta en hvilken som helst jobb,» sier hun. Hun som en gang i tiden hadde sett for seg å jobbe innen grafisk design, fikk til slutt jobb i et reklamebyrå til en månedslønn på 150 000 yen (8150 kroner). «Jeg var lykkelig over å slippe å gå arbeidsledig,» forteller hun. Men lykken ble kortvarig: «Overtid, stress og mange timers reisevei til og fra jobb sleit på helsa». Siden det ikke så ut til gå an å gjøre noe med arbeidsforholdene, valgte Nomura å slutte. (…)