Slik jeg ser det, er det veldig enkelt: Gastronomi er både et vitenskapelig, et politisk og et kulturelt fenomen. I motsetning til det man ofte tror, kan det brukes som et politisk verktøy for å befeste kulturell identitet, og det er også et effektivt våpen i kampen mot den voksende globaliseringen.
For det er ikke noe galt i å verdsette smaksgledene. Det er selve grunnlaget for matvitenskapen, og en viktig ingrediens for å bedre livskvaliteten. Bevegelsen Slow Food ble opprettet «for å forsvare retten til å glede seg over mat». Flere aktivister, ofte fra venstresiden, synes denne typen uttalelser er sjokkerende, og de forbinder den slags med «borgerlig dekadens» eller «degenerert epikureisme». Noen opplysende forklaringer er derfor på sin plass. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.
Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
