EU

Et Europa i markedets hender?

Finansmarkedene ser ikke på bruk av militær vold med
avsky. Det var ikke politisk vilje, men økonomiske og industrielle
interesser som ved Nice-traktaten i desember 2000 la grunnlaget for Europas
sikkerhets- og forsvarspolitikk. 11. september 2001 åpnet døren på vidt gap
for institusjonelle investorer, rentenister og andre internasjonale
spekulanter. Er det nå ikke på tide at de europeiske statsaksjonærene burde
utarbeide strategier for å hindre at utenom-europeisk kapital fullstendig
tar over våpenindustrien i Europa?

Posted on

Investeringer eller gigantisk bedrag? Da Den kalde krigen var over,
satte offentlige myndigheter i så vel USA som Europa i verk omfattende
program for å omstrukturere forsvarssektoren (overflødige militærbaser,
overvokst våpenindustriŠ). Mellom 1991 og 1999 brukte Europakommisjonen over
900 millioner euro (7,2 milliarder NOK) på slike program. Denne
finansieringen dekket omtrent 50 prosent av medlemsstatenes budsjetterte
forbruk i denne sektoren, og om man regner med samtlige nasjonale initiativ
i samme periode, kommer vi fram til en «investering» på nesten to milliarder
euro (16 milliarder NOK).


Mens bidragsyterne trodde de var med på å skape en fredeligere verden,
viser det seg imidlertid at kjøpmannslogikken og farene som hører
globaliseringen til,1 førte til en
utvidelse uten like av det «militære industrielle systemet». Det var ikke
politisk vilje, men økonomiske og industrielle interesser som ved
Nice-traktaten i desember 2000 la grunnlaget for Europas sikkerhets- og
forsvarspolitikk. Det er disse interessene som har staket ut kursen, og den
kursen vil de holde i lang tid framover.

USA satte standarden allerede i 1993. Det amerikanske
forsvarsdepartementet forsto raskt at det ikke lenger ville være mulig å få
i stand så saftige kontrakter som under Reagan-administrasjonen, og satte i
verk en spektakulær prosess i forsvarssektoren. Denne prosessen ble helt og
holdent lagt i hendene på aksjonærene og institusjonene som bidro med
finanskapital (gjensidige fond, pensjonsfond og så videre) i alle fall
helt til justisdepartementets forhindret Lockheed Martins prosjekterte
overtakelse av Northrop Grumman for 8,3 milliarder dollar i 1998. Siden 2001 har imidlertid fusjoner mellom de
store selskapene tatt seg opp igjen for alvor. Blant de viktigste kan nevnes
Northrop Grummans overtakelse av Newport News Building og TRW i 2002, for
henholdsvis 2,6 og 7,8 milliarder dollar; L3-Communications overtakelse av
Titan for 2,65 milliarder dollar i 2005; og General Dynamics kjøp av Anteon
for 2,2 milliarder dollar i 2006.

En del store selskap har som mål å fullstendig kontrollere den
teknologiske delen av sektoren, for å bremse eventuelle konkurrenters
innpass på markedet, og slik oppnå tilnærmet monopolstatus. Deres
innflytelsesevne overfor offentlige myndigheter har økt betraktelig, og
bidratt til militariseringen av USAs utenrikspolitikk.3 Forsvarssektoren var en stund nedprioritert til
fordel for «den nye økonomien», men har litt etter litt gjenvunnet
investorenes tillit. I 1999, med de første økningene i USAs forsvarsbudsjett
(særlig til materialutgifter), begynte sikkerhets- og forsvarssektorens
børsindeks å krype oppover. Da Nasdaq-boblen sprakk våren 2000, ble denne
tendensen bare forsterket. Det var imidlertid først og fremst attentatene
den 11. september 2001 som åpnet døren på vidt gap for institusjonelle
investorer, rentenister og andre spekulanter. Den 17. september 2001, dagen
børslokalene i Wall Street åpnet igjen etter attentatene, hadde aksjene i
denne sektoren steget med mellom 15 og 30 prosent.


Nå, fem år senere, er investorenes entusiasme like sterk, noe
den jevnt stigende DXS-indeksen (Spade Defense Index) bærer vitne om. DXS
består av de 58 mest likvide selskapene innen forsvarsmateriellmarkedet og
sikkerhetsmarkedet. DXS-indeksen stiger stadig, og er et klart dementi på de
nyklassiske økonomenes påstand om at finansmarkedet ser på bruk av militær
vold med avsky. Fredens dividende er på vei ut. Med det 21. århundre ser vi
begynnelsen på krigens dividende. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver