Sør-Afrika i apartheidets fallgruve

Under ANC er det «nye» Sør-Afrika langt fra å oppfylle sine sosiale løfter. ANCs økonomiske politikk har forsterket de sosiale ulikhetene. ANC er ikke lenger partiet for de fattige eller til arbeiderne, men den nye svarte middelklassen.

I 2005 nærmet Sør-Afrikas vekst seg fire prosent for første gang siden 1960. Regjeringen til Mandelas etterfølger, Thabo Mbeki, gjør alt for å nå en vekst på seks prosent. Dette har vært det magiske tallet siden 1994, året det første demokratiske valget ble holdt. Det uttalte målet har vært å avskaffe fattigdom. Den er nå på 31 prosent,1 mens den (offisielle) arbeidsløsheten er på 30 prosent. Bak denne «suksessen» skjuler det seg imidlertid flere utfordringer som Mbeki-regjeringen ikke har klart å overvinne.

Under Den afrikanske nasjonalkongressen (ANC) er det «nye» Sør-Afrika langt fra å oppfylle sine løfter.2 Skal vi tro sosialdemokraten Sampie Terreblanche, professor i sørafrikansk økonomisk historie, har ANCs økonomiske politikk forsterket de sosiale ulikhetene. Han mener at «det sørafrikanske samfunnet har forandret seg: før var det strengt segregert på bakgrunn av rase, nå er det et klart skille basert på sosiale klasser».3 (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0