En ny mote brer om seg. Den kommer fra USA og kalles storytelling. Denne gangen dreier det seg om det som i antikken ble kalt retorikk – kunsten å snakke og skrive. Det handler nå om å overtale og overbevise ved hjelp av fortellinger, levende historier. En ny, mer konkret og mindre begrepslig narrativ orden er i ferd med å innføres. Hva er konsekvensene?
«A good story.» John Kerry manglet den og tapte dermed det amerikanske presidentvalget i 2004, ifølge strategene til Det demokratiske partiet.1 James Carville var en av håndverkerne bak Clintons seier i 1992. Han sa følgende i denne forbindelse: «Jeg tror vi kunne fått valgt en hvilken som helst skuespiller fra Hollywood hvis han hadde en historie å fortelle, en historie som forteller folk hva landet er og hvordan han ser det.» Meningsmålings-spesialisten Stanley Greenberg bekreftet dette: «Fortellingen er nøkkelen til alt.» Noen dager senere var Carville enda mer eksplisitt i tv-programmet Meet the press: «Republikanerne sier: «Vi skal beskytte dere mot terroristene i Teheran og de homoseksuelle i Hollywood.» Vi sier: «Vi er for ren luft, de beste skolene og bedre helsevesen.» De forteller en historie, vi holder en preken.» (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
