I motsetning til de vestlige landene, nekter mange land i det globale sør å velge side i krigen i Ukraina. Holdningen til de USA-allierte kongedømmene i Persiabukta er her talende: De fordømmer både den russiske invasjonen og sanksjonene mot Russland.
Under den kalde krigen utviklet USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand et system for automatisk etterretningsutveksling. Med USAs forsøk på å stagge Kinas framvekst har alliansen fått en ny vår.
Bilprodusentene må stanse produksjonen, de nyeste spillkonsollene er forsinket, og de politiske lederne har panikk. Dagens akutte mangel på halvlederne som finnes i alle de elektroniske dingsene vi omgir oss med, viser oss vårt århundres kommende geopolitiske strid, nemlig om kontroll over forsyningen av databrikker.
For å stagge Kinas økonomiske ekspansjon og geopolitiske ambisjoner, jobber USA intenst med å skape en ny allianse i «det indopasifiske området». Men mange av landene i området er ikke uten videre interessert i å kutte båndene til Kina for å bevare USAs hegemoni.
Den libertarianske drømmen om et internett regulert av private selskaper forvitrer. Nå har statene fått stadig mer kontroll over internettets fysiske arkitektur, som er blitt et sentralt maktmiddel i det 21. århundret, slik telegrafkablene var det på 1800-tallet.
Hvorfor har en rørledning som bare utvider en allerede eksisterende infrastruktur utløst en av de alvorligste diplomatiske krisene mellom USA og Tyskland etter andre verdenskrig?
Forholdet mellom Vest-Europa og Russland har blitt stadig verre med konflikten i Ukraina og behandlingen av Aleksej Navalnyj. Disse spenningene er bakteppe for et stort spill om Europas kraftforsyning.
Med sin politiske og militære støtte til Aserbajdsjan i den nylige krigen i Nagorno-Karabakh har Tyrkia tråkket inn i Russlands postsovjetiske innflytelsessfære. Men landenes realpolitiske innstilling har så langt hindret direkte konflikt i Kaukasus, Midtøsten og Middelhavet.
De fleste europeiske land ønsket en seier for Joe Biden i håp om en mindre kaotisk verdensorden. Men hvem som sitter i Det hvite hus er ikke lenger avgjørende for framtidens internasjonale politikk.
For bare få år siden syntes Kina å ha monopol på sjeldne jordarter, de spesielle metallene som brukes i høyteknologiprodukter, men importerer nå mer enn landet eksporterer. Likevel truer Kina stadig med å stanse leveransene til USA.
Global oppvarming gjør polhavene i nord og sør attraktive. Issmeltingen i nord kan åpne enorme hav- og kystområder for sjøfart og utvinning av naturressurser. Og jo mer havisen smelter, jo større blir etterspørselen etter isbrytere.
Er den internasjonale straffedomstolen for politisert? Så langt har alle de 20 sakene i ICCs elleve leveår dreid seg om afrikanske konflikter. USA, Kina, Russland og Israel har ikke engang sluttet seg til domstolen, og søker aktivt unntak fra den.
Møtesyndromet får oss til å arbeide hardere, men ikke nødvendigvis smartere. Det må større legitimitet og beslutningsdyktighet til for å gjøre internasjonalt samarbeid mer egnet til å møte de store utfordringene vi står overfor.
I 1997 innførte USA boikott av alle varer fra Sudan, med ett unntak: gummi arabikum. Naturgummien er en essensiell råvare for den amerikanske livsstilens ypperste symbol, Coca-Cola. Derfor overser amerikanske politikere glatt at handelen kan ha finansiert både Al-Qaida og krigen i Darfur, der de store gummiplantasjene befinner seg.
Issmeltingen i Arktis vil gradvis streke opp en ny geografi med nye handelsruter, som sjøfarere i flere århundrer har lett etter. Under det smeltende ishavet venter olje, gass og annet moderne gull på å utvinnes. Global oppvarming og nyliberalisme, bildet er velkjent. Men man glemmer ofte at når et landskap endrer seg, så endres også det mentale universet.
I motsetning til sine forgjengeres servilitet overfor Washington, har den nye britiske statsministeren David Cameron lovet en «solid», men ikke «servil» relasjon til USA. En historisk allianse går mot slutten, uten at det later til å bekymre Obama.
Obama har blitt enig med Medvedev om en ytterligere atomnedrustning med en ny START-avtale. Men ingen bør la seg lure av denne avtalen, Obamas visjon er langt fra fri for atomvåpen. START-avtalen ville bare gi en begrenset reduksjon av USAs atomarsenal. Til stor glede for både japanske og amerikanske hauker, og en bortskjemt våpenindustri.
I likhet med Haiti har den indiske delstaten Orissa opplevd mange naturkatastrofer. Erfaringene herfra med å satse på å styrke befolkningens økonomi og organisering, kaster et nytt lys på debatten om hjelpearbeidet og gjenoppbyggingen i Haiti.
Veien som ledet til opprettelsen av FN i 1945 var lang og full av feller. Men mange kloke kvinner og menn har i alle tider hatt ideen om en felles organisasjon som kan lede til verdensfred.
Forut for den pågående økonomiske krisen førte økte matvarepriser til opptøyer i verdens fattige land. Med finanskrisen spredte opprørsbølgen seg til Vesten. Står krisen i fare for å utløse sosiale opptøyer av dimensjoner vi ikke har sett på nærmere et århundre?
Vestens lammende fascinasjonen for den «islamistisk-fascistiske» faren skygger for de avgjørende spørsmålene verden står overfor. I stedet for å vise vei ut av miljø- og samfunnsproblemene verden står overfor, har Europa blitt forført av forestillinger om en «sivilisasjonskonflikt». I Sør begynner man å samle krefter for å stake ut en ny, uavhengig kurs. Men de politiske lederne i Nord forblir, uavhengig av politisk standpunkt, fanget av en etter hvert utidsmessig lydighet til USAs president George Bush. Er Vesten i ferd å sakke akterut?
Migrasjon, integrasjon og teknologi har brakt ulike raser, kulturer og etniske grupper nærmere hverandre ved å bryte ned gamle stengsler og skape nye virkeligheter. På samme måte er det mange i Vesten som fordømmer islam som en ekstremismens og voldens religion, på tross av en historie med samkvem der handel, samarbeid og kulturell utveksling har spilt minst like stor rolle som konflikter.
Samarbeidet mellom EU og Russland ble i 1994, men EU hjemsøkes nå av frykten for at Putin skal splitte unionen. For russerne er EU en økonomisk gigant, men politisk dverg. For EU er Russland en regional stormakt som fortsetter å se på seg selv som en global supermakt.
På tross av høyeste u-hjelp i verden opplever territoriene i Stillehavet alvorlige økonomiske og sosiale problemer.
USAs politikk overfor den arabiske verden bestemmes ikke av en prinsipiell avvisning av fundamentalisme eller en ubetinget støtte til demokrati, men av hva som er den beste måten å sikre USAs dominans på. Ifølge en rapport fra FNS utviklingsprogram, påpekes det at den arabiske «regionens intellektuelle og politiske avantgarde» har et spesielt ansvar, og at de hittil har «latt være å spille sin samfunnsmessige rolle som nasjonens bevissthet og lederskap». Men man kan ikke forstå fundamentalistenes suksess uten å ta inn over seg i hvor stor grad religion, klassespørsmål og problemer knyttet til kultur og politikk går over i hverandre.