Nord-Amerika

Psykologiske operasjoner

? Norske journalister og utenriksskribenter er for lite bevisste og for dårlige på å informere sitt publikum om disse farene, sier han

Posted on

Psyops er en målrettet militær operasjon mot en fiende ved å spre informasjon for eksempel via løpesedler, over radio eller i aviser for å endre holdninger og handlinger hos motstanderen. Propaganda eller propagandakrig brukes til bredere informasjonskampanjer. Disse metodene har krigende parter brukt i århundrer, men de siste tiårene har omfanget økt, og informasjonen sprer seg raskere og raskere.

Større deler av verden bedras hver gang en løgn eller en «strategisk lekkasje» finner veien inn i mediebildet. Og når pressen bevisst brukes til å spre informasjon som inngår i psyops, brytes skillet mellom psyops og propaganda ned:

– Psyops utgjør en klar trussel mot den frie pressen fordi psyops-relatert informasjon konkurrerer med journalistikk om oppmerksomheten, sier journalistprofessor Rune Ottosen ved Høgskolen i Oslo. Han har forsket på psykologiske operasjoner og fiendebilder i media, og han holder kurs og underviser i hvordan psyops påvirker mediebildet.

Et av det amerikanske militærets mest vellykkede psyops gjennom tidene, er et program rettet mot terroristen Abu Musab al-Zarqawi i Irak. Målene har blant annet vært å overdrive al-Zarqawis rolle i Irak og utpeke ham som en link mellom Saddam Hussein og al-Qaida for å legitimere krigen mot Irak.1 Informasjon fra denne kampanjen er direkte lekket til vestlige medier. Også norske medier har latt seg påvirke av dette: Et eksempel er februar 2004 da New York Times fikk servert et scoop av det amerikanske forsvaret:

Et 17 siders brev påstått skrevet av al-Zarqawi ble funnet på en datamaskin i Bagdad. I et førstesidesoppslag ble brevet omtalt som muligens det sterkeste beviset på en link mellom al-Qaida og ekstremister i Irak.2 Avisen stiller få spørsmålstegn ved brevets autentisitet.

Nyheten plukkes opp i Norge. De første ukene er de fleste norske medier forsiktige – de slår verken fast at det er al-Zarqawi som har skrevet brevet eller at det eksisterer. Men etter noen uker er ikke brevets ekthet lenger et tema. Dagsavisen skriver for eksempel «I et brev som nylig ble funnet i Irak sier al-Zarqawi…». NTB skriver: «Amerikanerne kom nylig over en melding fra al-Zarqawi til hans overordnede i al-Qaida…» og «Meldingen som amerikanerne fant på datamaskinen i Bagdad levner ingen tvil. Her er taktikken meislet ut i klartekst…». VG informerer at prisen amerikanerne betaler for al-Zarqawis hode er doblet «… etter et brev fra i vinter, der al-Zarqawi tilbyr seg å hjelpe al-Qaida med å få amerikanerne ut av Irak…». I den artikkelen slår også en forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt i Norge fast at brevet eksisterer.3

I februar i år avslører The Washington Post at brevet var en del av USAs på den tiden pågående psyops mot terroristen.4 I et internt forsvarsdokument er brevet til al-Zarqawi beskrevet som en «selective leak» til New York Times. «Our own focus on al-Zarqawi […] made him more important than he really is», sa en av de øverste offiserene i Irak, oberst Derek Harvey, under møtet der dokumentet ble presentert. Og det er ingen tvil om at norske og utenlandske medier har fulgt opp og dekket al-Zarqawi grundig. I Atekst finnes rundt 1100 treff på terroristen fra 2003 til i dag. Det er omtrent like mange treff som Angela Merkel, opposisjonsleder og senere kansler i Tyskland, fikk i samme tidsperiode. President Lula i verdens fjerde største demokrati har sittet med makten i hele perioden, men har bare rundt 800 treff. Disse tallene sier noe om norsk presses prioriteringer generelt, men mengden al-Zarqawi-stoff er også et resultat av et vellykket psyops-program.


I SOMMER BLE al-Zarqawi funnet og drept av amerikanske styrker. Bilde av hans døde kropp verserte medieverden rundt som et amerikansk krigstrofé med løfte om et roligere Irak etter at «sjefsterroristen» var tatt. Men al-Zarqawis død har ikke ført til at antall selvmordsbombere i Irak har gått ned5 – noe som vitner om at hans rolle var overdrevet. Vi spør Ottesen:

– Hva kan norske utenriksskribenter gjøre for å unngå å bli brukt av den ene eller andre parten i en konflikt til å spre usann eller taktisk informasjon? Psyops avsløres jo ofte lenge, kanskje mange år, etter selve hendelsen?

– Zarqawi-brevet er et godt eksempel på at en psyops utvikler seg til propaganda spredt gjennom medier. Siden det er vanskelig å avsløre opprinnelsen til slike kampanjer, må journalister være ærlige mot publikum og synliggjøre at man rapporterer fra et miljø som er infisert av psyops og propaganda. Selvfølgelig må vi skrive om al-Zarqawi, han var en reell trussel selv om hans rolle var overdrevet. Men slike fiendebilder har alltid en hensikt. Bildet av den døde al-Zarqawi skulle ydmyke hans sympatisører og vise en amerikansk triumf. Dette er helt klart en del av en psyops for å hindre verving til motstandsbevegelsen og demonstrere amerikansk framgang. Publikum må gjøres oppmerksom på konteksten, og man må ta en redaksjonell vurdering på hvordan og i hvor stor grad man vil dekke al-Zarqawi.

Ottesen mener norske journalister og redaktører er for dårlige til å informere sitt publikum om usikkerhet i journalistisk dekning.

– Men når det er sagt, må det nevnes at norske journalister har blitt flinkere til å rette fokus mot medienes funksjon i en krigssituasjon. Dekningen av Golfkrigen i 1991 var på dette området mye dårligere enn Irak i 2003, så vi ser at man har lært av kritikken. Men det er fremdeles ikke bra nok. Særlig ikke i nyhetsdekningen, sier Ottosen.


ET ANNET EKSEMPEL på hvordan norske medier er påvirket av psyops, er det meldte angrepet på Falluja 14. oktober 2004. Under en live-sending på CNN forteller løytnant Lyle Gilbert at store bakke- og luftstyrker er i ferd med å gå til angrep på byen. NTB plukker opp nyheten i «Kraftig offensiv mot Falluja» der de siterer CNN. Også Klassekampen skriver «Tung offensiv mot Falluja». De samme overskriftene ble man nødt til å bruke om igjen rundt tre uker senere – da startet nemlig det egentlige angrepet på Falluja. Det først meldte angrepet var, ifølge interne Pentagon-kilder, en del av en pågående psyops og skjedde ikke i virkeligheten. Målet var å se hvordan fienden reagerte på et slikt angrep. «Det var et forsøk på å få CNN til å rapportere noe som ikke var sant», innrømmer en Pentagon-kilde overfor CNN noen måneder etter episoden.


Ottesen påker her:

– Selv om man «bare» oversetter fra et nyhetsbyrå, har man et selvstedig ansvar for å være kildekritisk. Jo mer avhengig norske redaksjoner er av nyhetsbyråer, jo mer sårbare blir de i situasjoner der det er mye propaganda og psyops.


– Når det nedprioriteres å sende ut korrespondenter, øker sjansen for at man lar seg påvirke av propaganda og informasjon fra psyops. Egne folk på selve stedet kan lettere dobbeltsjekke den informasjonen som spres via nyhetsbyråer, sier Ottosen.
Ottosen har forsket på hvordan propaganda brukes for å legitimere militære angrep og få oppmerksomheten bort fra forsøk på mekling eller fredlige alternativ:

– Den amerikanske utenriksministeren Colin Powells tale for sikkerhetsrådet i mars 2003 var et rent propagandaframstøt for å legitimere en krigshandling i forkant av at våpeninspektørene la fram sin Irak-rapport. Powell fikk massiv oppmerksomhet i Norge, for eksempel hele forsiden til VG og et stort oppslag inne i avisen. Det blir helt feil å ukritisk gjengi påstanden om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen, sier Ottosen.

Han har sammenliknet Aftenposten og VGs dekning av Irak-krigen i 2003. Etter å ha analysert i overkant av 700 artikler konkluderer Ottosen med at Aftenpostens dekning var mer kritisk, og at VG i større grad støttet den amerikanske versjonen av hva som foregår i Irak. I sin konklusjon påpeker han at dette er en uvanlig utvikling fordi VG og Aftenposten tradisjonelt sett har stått for samme grunnsyn i sikkerhetspolitikken.

Ofte trekker vi fram amerikansk propaganda når vi snakker om Irak-krigen, men Ottosen vil understreke at alle parter i en krig bruker mediene og propaganda til å fremme sin sak:

– 11. september er for eksempel en ren medieregissert handling – de to tårnene ble angrepet med et slikt tidsrom at man rakk å få på plass en direktesending da tårn nummer to ble truffet. Al-Qaida rekrutterer også folk gjennom videoer de sender inn til al-Jazeera og andre tv-kanaler, påpeker Ottosen.

I den amerikanske hæren er ansvaret for psyops lagt på en enhet under Special Operations Command. Ifølge hjemmesidene til det amerikanske forsvaret er The 4th Psycological Operation Group den eneste aktive enheten i dag. I Storbritannia er det 15 Psyops Group som i dag er aktiv. Tilsvarende finnes avdelinger i de fleste militærorganisasjonene. Det finnes også eksempler på propaganda-kontor direkte knyttet til styresmaktene:

– Etter 11. september ble Office of Strategic Influence, et kontor i det Hvite hus, opprettet. Kontoret hadde autorisasjon til å drive med desinformasjon og lyve, men etter press ble det angivelig lagt ned i 2003. Los Angeles Times hevder likevel at kontoret fortsatte sin virksomhet underlagt Central Command, sier Ottosen.

Han tror en eventuell krig mot Iran allerede er i gang på informasjonssiden:

– Man forbereder folk mentalt på at det kan bli en krig mot Iran ved å fokusere på mulig misbruk av atomenergi. Men står oppmerksomheten rundt landets atomprogram virkelig i forhold til en dokumentert fare? Media brukes av begge sider for å fremme sitt syn. Et annet eksempel er Irans president og holocaustfornektingen. Irans hatkampanje mot Israel og holocaustfornektingen til presidenten kan også leses som en psykologisk forberedelse til et mulig angrep fra Iran mot Israel, sier Ottosen.

© norske Diplo

Se også Norske «Psyops»1 For eksempel Napoleoni, Loretta: Insurgent Iraq, Seven Stories Press, 2005

2 The New York Times, «US Says Files Seek Qaeda Aid in Iraq Conflict», 9. februar 2004

3 Dagsavisen «Blodigste dag siden Saddams fall», 3. mars 2004

4 NTB, «? Al-Qaida bak blodbadet i Irak tirsdag», 4. mars 2004

5 VG, «? Enbeint står bak halshuggingen», 26. juni 2004

6 Washington Post, «Military Plays Up Role of Zarqawi», 10. april 2006


7 BBC, «Zarqawi-death has ?Little impact?», 4. juli 2006

8 NTB, «Kraftig offensive mot Falluja», 15.oktober 2004

9 Klassekampen, «Tung offensiv mot Falluja», 16. oktober 2004

10 The Los Angeles Times, «PR Meets Psy-Ops in War on Terror», 1. desember 2004

11 CCN.com, «Pentagon debate rages over information operations in Iraq», 2. desember 2004 (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver