En sann revolusjon

En beretning om klarsyn av José Saramago er en bok som ikke kunne ha kommet på et mer beleilig tidspunkt, i forbindelse med valgkampanjen i Frankrike. Det er en foruroligende bok, fordi den river oss ut av vårt intellektuelle velbehag.

José Saramago tar gjerne i bruk allegorier for å avsløre nyliberalismens mekanismer og konsekvenser. I en av hans tidligere romaner, En beretning om blindhet, stanser en mann på rødt lys, og blir plutselig blind. Det er det første tegnet på denne «blanke blindheten» som sprer seg i en voldsom fart. Her inviterer Saramago oss til en å reflektere over demokratiets selvmord. I En beretning om klarsyn fortsetter kritikken: «Vestlige demokratier er kun den økonomiske maktens politiske fasade. En fasade med farger, flagg og uendelig lange taler om det hellige og ukrenkelige demokratiet. Vi lever i en tid da det er lov å stille spørsmål ved alt. Med ett unntak: Demokratiet. Det er kommet for å bli, det er en etablert grunnsetning. Som en utstillingsgjenstand: 'Ikke rør'. Valgene er blitt pinlige, absurde komedieforestillinger hvor borgerdeltagelsen er svært lav, og hvor regjeringene spiller rollen som den økonomiske makts forvaltere.»[ref]José Saramago, En beretning om klarsyn. Oversatt av Kjell Risvik. Cappelen 2006, 351 s.[/ref]

«Vestlige demokratier er kun den økonomiske maktens politiske fasade.»
José Saramago (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Kaukasus' brokete historie

Default thumbnail
Neste sak

Storbritannias konservative revolusjon

Andre saker om Litteratur

Hinsides reparasjon

Hva ville skjedd hvis Alan Turing ikke begikk selvmord, Storbritannia tapte Falklandskrigen

0 kr 0