6 milliarder til film

Fra 2007 til 2013 skal EU satse 755 millioner euro på europeisk filmproduksjon. Målet med initiativet er å la Europas kulturelle identitet og kulturarv gjenspeile seg i filmproduksjonen. EU skal nå konkurrere med Hollywoods sterke grep på det europeiske filmmarkedet.

Det er ofte blitt hevdet at Hollywood har et sterkt grep om filmdistribusjonen i Europa, og at europeiske filmindustrier har lite å stille opp med for å erobre publikum. Hovedårsaken til dette er trolig at amerikanske filmselskaper har dominert verdensmarkedet siden 1920-årene, da to verdenskriger førte til at både britisk, fransk og tysk filmindustri mistet viktige ressurser. Siden har Hollywood beholdt grepet over markedet med dyre produksjoner produsert på kort tid – og distribuert hurtig til kinosaler verden over.

Men nå kan dette endre seg. Fra 2007 til 2013 skal EU satse 755 millioner euro (ca. 6 milliarder kroner) på europeisk filmproduksjon gjennom programmet MEDIA 2007. Det årlige beløpet vil først være 75 millioner euro og kan økes maksimalt til 107 millioner hvis omfang og aktivitet øker som et resultat av satsingen. Målet med initiativet er å styrke den audiovisuelle sektoren i Europa, og la Europas kulturelle identitet og kulturarv gjenspeile seg i filmproduksjonen. For å klare dette, må det skapes en sterkere sirkulasjon av audiovisuelle produkter innen EU og utenfor. På sikt vil dette kanskje føre til en mer konkurransedyktig audiovisuell sektor gjennom lettere tilgang til finansiering, spesielt for små og mellomstore bedrifter og økt bruk av digital teknologi.


DENNE MÅLSETTINGEN har eksistert i flere år. EU har i perioden 2001-2006 satset over 500 millioner euro (ca. fire milliarder kroner) på hele 8000 prosjekter i Europa, relatert til filmproduksjon gjennom de fire forutgående programmene Media I, II, Plus og Training.

Hittil er det på fem områder programmene har hatt som funksjon å bedre vilkårene for europeisk filmproduksjon. Dette gjelder trening (teknikker for manusskriving, økonomisk/finansiell styring og digitale teknologier), utvikling (enkeltprosjekter, kataloger, nye talenter, samproduksjon eller annen finansiering), distribusjon (distributører, salgsagenter, kringkastere, kinoeiere, digitalisering av produksjoner), promotering (markedstilgang, festivaler, vanlige arrangementer og kulturarv) og til sist pilotprosjekter.

Internasjonale suksesser som Dogville av Lars von Trier, Goodbye Lenin av Wolfgang Becker, March of the Penguins av Luc Jacquet, Sophie Scholl av Marc Rohemund, The Pianist av Michael Haneke og Volver av Pedro Almodovar har alle blitt muliggjort gjennom EU-subsidier.

MEDIA 2007 skal altså skjerpe denne filmsatsingen, og det er blitt hevdet at dette gjøres for å konkurrere med Hollywoods sterke grep på det europeiske filmmarkedet. Det er kanskje av en slik grunn at 65 prosent av budsjettet til MEDIA 2007 er satt av til distribusjon og promotering av europeisk film. Ifølge MEDIA vil hver euro investert fra det offentlige lede til seks nye euro i form av investeringer fra privat sektor.1


IKKE BARE VIL EU-LAND motta disse midlene, Norge kvalifiserer til å være ett av de 31 mottakerlandene gjennom sitt medlemskap i EØS. Det er heller ikke et underskuddsprosjekt for Norge å delta da vi mottar mer støtte fra programmet enn vi betaler i bidrag.

I det norske statsbudsjettet for 2007 var det satt av 528 millioner kroner i subsidier til norsk filmindustri.2 Norsk filmfond hadde for øvrig 267 millioner kroner disponibelt til ulike aspekter ved norsk filmproduksjon.3 Så hvor mye har EUs støttemidler å si for norsk filmproduksjon sammenlignet med eksisterende nasjonale subsidier?

Le Monde diplomatique spør Sidsel Hellebø-Hansson på MEDIA-desk Norge ved Norsk Filmfond hva hun mener den nye satsingen vil medføre:

– Norge er heldigvis med gjennom EØS-avtalen, sier Hellebø-Hansson. Hun er opptatt av at norsk film trenger bedre kontakt med og tettere samarbeid med den øvrige europeiske bransjen.
– Vi har mye å lære og også noe å bidra med. Den norske bransjen har hatt stort utbytte av å delta i MEDIA-programmet, både direkte i form av tilskuddspenger og på andre måter. Det kom totalt 8,3 millioner kroner fra MEDIA til den norske bransjen i fjor, 13,1 millioner i 2005, 19,6 millioner i 2004, 14,0 millioner i 2003 og 21,4 millioner kr i 2002. Vi har, foruten noe nordisk samarbeid gjennom årene, hatt en tendens til å isolere oss i nord. Kanskje av mangel på selvtillit? Det er på tide at den norske bransjen også tenker europeisk. Men prosjektene og filmene må gjerne ta utgangspunkt i de helt lokale historiene. Det er på ingen måte MEDIAs mål å produsere «euro-puddinger» – tvert imot. Gode norske filmer som har nådd langt med MEDIA er Buddy, Elling, Hawaii-Oslo, Heftig og begeistret og Salmer fra kjøkkenet. Distribusjon er den prioriterte delen av MEDIA – også budsjettmessig. 9 av 10 europeiske filmer som distribueres utenfor produksjonslandet, gjør det ved hjelp av støtte fra MEDIA. Årlig settes dessuten 20-30 europeiske filmer opp på norske kinoer med støtte fra MEDIA. Et hovedmål for MEDIA er at vi skal se mer av hverandres filmer på kino og TV i Europa.


– En viktig grunn til at MEDIA 2007 eksisterer, er at den skal motvirke en ensidig kommersiell filmkultur fra USA. Men hva skjer om MEDIA-programmet i seg selv kun oppfordrer til filmer skal selge godt og bli sett av mange for enhver pris? Vil ikke de uavhengige og smale filmene lide under dette?

– MEDIA henvender seg til uavhengige selskaper og såkalte SMEs. Det betyr small and medium sized companies. Men det er klart at små norske selskaper er mindre enn små tyske eller franske selskaper, og har mindre internasjonal erfaring og derfor ikke så mye å vise til. I den forstand krever en søknad kanskje mer fra Norge. Men MEDIA bygger gjennomgående på prinsippet om «positiv diskriminering» – det vil si at små land som Norge i alle sammenhenger får ekstra poeng. Det gjør også de nye medlemslandene i EU. Dette for å jevne ut noe av store lands fordeler. Noen ordninger bygger opp om suksess, som den automatiske distribusjonsordningen. Andre ivaretar den smalere filmen, som den selektive distribusjonsordningen. Her gis det for eksempel ekstra poeng for dokumentarfilmer, barne- og ungdomsfilmer og for filmer fra førstegangs-regissører. For å motta utviklingstilskudd, kan en gjerne lage en smal film, bare den har kvalitet og potensiale til å treffe et nisjepublikum utenfor Norge. Men for all del – vi trenger også norske og europeiske suksessfilmer som kan konkurrere på markedet og fungere som lokomotiver.


– I hvilken grad mener du at det er et problematisk at amerikanske filmer blir vist i så stort omfang de gjør i Europa?

– I og for seg er ikke den amerikanske filmen et problem – men det er dominansen av amerikansk film som er problemet. Det vises for få europeiske filmer. Og de ligger nærmere vår kulturelle identitet. Jeg er stor tilhenger av at vi skal se mer av hverandres filmer i Europa – rett og slett fordi vi ellers går glipp av mye. Tenk på hva polsk, fransk, tysk og italiensk film har betydd gjennom filmhistorien. Jeg mener ikke at vi skal slutte å se filmer fra USA – men vi kan med fordel rydde kinoer for dårlige og middelmådige amerikanske filmer til fordel for gode europeiske – eller asiatiske for den saks skyld.


– Du mener ikke MEDIA representerer en form for ekskluderende eurosentrisme?

– Nei det er jeg ikke redd for, nettopp fordi europeisk film er så mye. Det er dette mangfoldet vi behøver å styrke. Det er det kulturelle mangfoldet i Europa MEDIA vektlegger. Innenfor MEDIA finns det dessuten ordninger som går utover Europas grenser – det er ikke dumt å løfte blikket en gang iblant.


DA LE MONDE DIPLOMATIQUE spurte Leif Holst Jensen, generalsekretær i foreningen for norske film- og TV-produsenter, mente han også det var viktig med virkemidler som stimulerer til distribusjon på tvers av landene i Europa:

– Europeisk filmbransje satser store summer, men har likevel svært sterk konkurranse fra USA. Norsk film er liten i sammenhengen, og må stole på en kontinuerlig utvikling av kvalitet og historier for å nå ut over landegrensene. Vi anser distribusjonstøtten som viktig for oss, men Nordisk Film & TV Fond har også svært stor betydning for norsk og nordisk film.


– Hvor slags status mener du norsk film har i utlandet? Hvilke norske filmer har sjanse har for å nå ut til publikum internasjonalt, etter din mening?

Norske filmer vil i hovedsak bli oppfattet som «art-house» filmer med større marked og appell i Europa, enn i massemarkedet i USA. Det er mer naturlig å søke allianser og felles politiske virkemidler innen Europa, enn å forsøke å gå alene videre ut i verden. Dette er først og fremst en god måte å profilere europeisk film, og norsk film er en liten del av dette.

– Erfaringsmessig er det gode kvalitetsfilmer med nasjonal suksess som også klarer å nå frem til et større internasjonalt publikum. De brede folkelige komediene som lykkes på hjemmemarkedet i Norge, Sverige og Danmark, når ikke ut over landegrensene. Det er ikke noen motsetning mellom filmer med bred publikumsappell og uavhengige filmer i denne sammenheng.
Fotnoter:

1 Se dokumentet « MEDIA 2007 (2007 -2013) ? A Big Push for Europe?s Audiovisual Industry» http://ec.europa.eu/information_society/media/docs/overview/media-en.pdf

2 Se Stortingsproposisjon nr. 1 2006-2007 på http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/regpubl/stprp/20062007/Stprp-nr-1-2006-2007-/8.html?id=213092

3 Se http://www.filmfondet.no/icm.aspx?PageId=1007 (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Default thumbnail
Forrige sak

USA som rasistisk forbilde

Default thumbnail
Neste sak

CIAs hemmelige flygninger

Andre saker om Film

0 kr 0