Forfølger hacktivister
Amerikanske myndigheter går hardt til verks mot varslere og nettaktivister.
Protest med konkrete krav
I delstaten Wisconsin klarte en allianse mellom aktivister og fagforeninger å mobilisere motstand med en styrke Occupy-bevegelsen ikke var i nærheten av. Likevel tapte de kampen i valg og rettsvesenet.
Kampanjen mot Occupy
Mens presidentvalget nærmer seg i USA, antyder myndighetenes brutale framferd mot Occupy-bevegelsen en foruroligende behandling av demokratisk protest. Jurister tar nå til motmæle mot myndighetenes omfattende maktmisbruk mot Occupy Wall Street. Behandlingen av Occupy-bevegelsen er påfallende brutal sammenlignet med høyreorienterte protestbevegelser.
USAs sensurerte nyheter
Organisasjonen Project Censored kårer hvert år de 25 mest forbigåtte nyhetssakene i USA. I år troner nyhetene om at det er flere amerikanske soldater som tar sitt eget liv enn som dør i kamphandlinger og hvordan hæren manipulerer sosiale medier.
Bistandens siste skanse
Tidlig i desember braket bistandskjempene EU, USA og Kina sammen i Busan, Sør-Korea for å bli enige om veien videre for verdens bistands- og utviklingsarbeid.
Dystre fremtidsutsikter i Polen
I disse dager skal Stortinget ta stilling til EUs datalagringsdirektiv. Erfaringer fra Polen viser at direktivet i sin nåværende form åpner for omfattende misbruk.
Grovt misbruk av datalagringsdirektivet
Datalagring har i de siste årene ført til at politi, etterretningsvesen og selskaper i Polen, Nederland og Tyskland har forsynt seg grovt av data om nett- og telefonibruk. I flere tilfeller har journalisters hemmelige kilder vært et eksplisitt mål. Personvernforkjempere i Polen mener dagens datamisbruk overgår overvåkningen i kommunisttiden.
Amerikansk hypervirkelighet
Visste du at Russland og Kina ønsker å innføre en ny universalvaluta, eller at det amerikanske forsvaret er verdens største forurenser? Om du ikke vet det, er det ikke din skyld men medienes, skal vi tro organisasjonen Project Censored.
Hvordan bekjempe rompirater
USA utvikler romvåpen som kan treffe ethvert mål på jorda i løpet av 5–10 minutter. Ifølge en ny dokumentar ser supermakten det som sin plikt å kontrollere rommet militært.
«Etterrettelighetsbevegelsen vil lykkes til slutt»
Folkeretten har vunnet mer anerkjennelse etter at Pinochet ble arrestert for tolv år siden, sier Charlotte Dennett som i boka The People vs Bush går inn for å straffeforfølge Bush og hans nærmeste (
Med Bush på tiltalebenken
I USA er det vokst frem en folkebevegelse med aktivister og advokater som ønsker å stille tidligere president George W. Bush for retten for alvorlige lovbrudd. En nylig utgitt bok viser at president Barack Obama aktivt har lagt hindringer i veien for dem.
Innvandrere mot innfødte i den digitale verden
I forrige utgave så Le Monde diplomatique nærmere hvordan ny teknologi har forandret salg og distribusjon av musikk og film på verdensbasis. Vår gjennomgang av den teknologiske utviklingen og omsetningstallene, viser at det er stor usikkerhet om bransjen har tapt penger på piratvirksomheten. Står tiltakene bransjen ønsker i stil med de uklare dataene?
Publikum mot bransje: hvem tjener på fildeling?
Fildeling ble en folkelig syssel på begynnelsen av 2000-tallet, og utfordret en mektig kulturindustri. På 90-tallet nøt musikk- og filmgigantene godt av å selge medieprodukter i fysiske format. Nå er de mest solgte fysiske formatene tomme lagringsmedier. Bransjen hevder de er truet med å gå under på grunn av piratkopiering. Stemmer det? Eller er det snarere slik at endrede forbruksvaner som følge av ny teknologi og synkende profittrate har gjort markedet mindre lukrativt?
Den kalde krigens bedrag
Under den kalde krigen brukte supermaktene de fleste midler i maktkampen. To nye bøker avslører den merkverdige skyggekrigen under vann.
Mot løslatelse for Al-Arian?
Mange år med rettslig forfølgelse av Sami Al-Arian går mot veis ende. Etter nærmere fem og et halvt år i fengsel, ble Dr. Sami Al-Arian midlertidig løslatt for første gang 2. september 2008 i Fairfax, Virginia. I 2003 ble Sami Al-Arian tiltalt av amerikanske myndigheter for å ha støttet den palestinske grupperingen Islamsk hellig krig. De hevdet han dermed indirekte hadde forårsaket selvmordsaksjoner mot sivile israelere, men kunne ikke legge frem konkrete bevis. Da retten skulle vurdere saken mot han i 2005, fant juryen ham ikke skyldig på åtte av 17 tiltalepunkter. Juryen var delt på de resterende ni punktene. Normalt ville aktoratet lagt saken død, men i Al-Arians tilfelle gikk den videre med de resterende punktene. Siden Al-Arian og hans familie verken hadde krefter eller økonomiske ressurser til å føre saken videre, inngikk han et forlik i mars 2006. Al-Arian sa seg skyldig i ett av de ni tiltalepunktene hvis de åtte resterende frafalt. Dette ene punktet medførte en innrømmelse av å ha hjulpet en kollega med å slippe inn i USA, og for å ha hjulpet svogeren Sami Al-Najjar med økonomisk støtte til rettshjelp, da denne satt fengslet i tre år på grunnlag av hemmelige bevis. Al-Arian ble dømt til 57 måneder i fengsel, hvor på han skulle deporteres etter soning. De tre årene han hadde sittet i varetekt under rettsaken skulle trekkes fra. Denne delen av prosessen mot Sami Al-Arian ble forøvrig skildret utførlig i den norske dokumentaren USA mot Al-Arian (2007) av Line Halvorsen. IFØLGE FORLIKET anbefalte aktoratet dommeren å gi Al-Arian minimumsstraff. Al-Arian skulle slippe fri og forlate USA umiddelbart. Men dommeren overrasket alle ved å gi Al-Arian maksimumsstraff innenfor strafferammen, og i ettertid har rettsmyndighetene funnet stadig nye grunner til å holde ham innelåst. I november 2006 ble han innkalt til en storjury, der aktoratet ville han skulle vitne mot andre terrormistenkte. Al-Arian mente at dette var stikk i strid med forliksavtalen han inngikk med påtalemyndigheten i 2005, hvor han ble garantert immunitet mot å vitne i enhver rettssal. Da Al-Arian nektet å vitne, ble han dømt for forakt overfor retten og sendt i fengsel for ytterligere 18 måneder. Egentlig skulle han blitt løslatt og deportert til Egypt i april 2007. Da han skjønte hvor det bar, begynte Al-Arian i januar 2007 en sultestreik for å protestere mot trakassering fra amerikanske myndigheter. I samme periode fikk Al-Arian for øvrig en ny dommer som fattet avgjørelser som ga hans sak en ny vending. Dommer Leonie Brinkema fastlo at Al-Arians sak er unik, og at hun var overbevist om at ikke alle fakta var lagt frem i saken. Hun fastholdt likevel at han måtte stille for en storjury, men da for å oppnå en større klarhet i saken. Hun innvilget imidlertid Al-Arian retten til å forsvare seg overfor juryen. For at det skulle kunne være mulig å fatte en avgjørelse om Al-Arian i det hele tatt inngikk et forlik, ba hun statsadvokat Gordon Kromberg legge fram dokumentene Al-Arian henviste til. Kromberg nektet å gjøre dette hele
Pressefriheten eller livet
Asia er blitt det farligste kontinentet for journalister, avslører International Press Institutes rapport for 2008. Særlig i Irak er livet farlig for journalister, men også Georgia og Russland melder seg på i gruppen av pressefiendtlige land.
Medienes talende taushet
Selvsensur er et utbredt fenomen i amerikanske hovedstrømsmedier. I en tid da militære eventyr og «krig mot terror» stiller amerikanske borgere overfor stadig flere utfordringer, viser Project Censoreds i årets kåring av selvsensurerte saker at mediene er foruroligende tause om akutt-aktuelle saker.
Tallenes klare tale
Fem år med okkupasjon i Irak, én million døde av vold, nesten fem millioner flyktninger. Dette er tallene som amerikanske medier aldri nevner. Le Monde diplomatique har snakket med sosiologiprofessor Michael Schwartz som står for utregningene.
Scener fra en glemt krig
Hva ville skjedd om narkotika hadde blitt legalisert? På hvilke måter har egentlig USAs krig mot narkotika vært effektiv? I American Drug War: The Last White Hope gir Kevin Booth et svært kritisk blikk på den amerikanske narkotikapolitikken.
Pressefriheten truet i USA
Under republikanernes landsmøte i september, demonstrerte amerikanske myndigheter tydelig at journalister fra uavhengige medier fritt kan arresteres og brutaliseres kun fordi de rapporterer nyhetene.
Årets Kåring
Toppsakene i kåringen Censored 20081Se hele rangeringen på for 2008 her. omhandler radikale endringer av det amerikanske lovverket i forhold til politi- og militærmyndighet. Første sak beskriver opphevelsen av garantien om rettsikkerhet i amerikansk lovgiving. Military Commissions Act (2006) gjør det mulig å arrestere amerikanske statsborgere uten at de stilles for retten og med ubegrenset fengslingstid. Sak to markerer også et lovmessig paradigmeskifte. Hvis det erklæres unntakstilstand i USA tillater den nye John Warner Defense Authorization Act (2007) presidenten å utplassere tropper og ta kontroll over heimevernsenheter i alle delstater uten samtykke fra guvernøren eller lokale myndigheter.2Det må imidlertid tilføyes at en rekke vilkår rundt presidentens fullmakter i loven senere er blitt omgjort. Se Wikipedia I sak seks støter vi på noe som kan ligne på en generalprøve på den nevnte unntakstilstanden. Der rapporteres det at Justisminister Alberto Gonzales i 2005 og 2006 under kodenavnet Operasjon Falcon godkjente massearrestasjoner av opptil 30 000 ulovlige immigranter mistenkt for kriminalitet. Mye tyder på at kun 12 prosent av de arresterte kunne mistenkes for kriminelle handlinger. Det egentlige motivet for operasjonen var antagelig å samkjøre landets politimyndigheter i tilfelle presidenten vil ta over landet i kjølevannet av en katastrofe eller terroristangrep. En annen aktuell problemstilling i forhold til terrorlovgiving er sak 14. Der kan man lese at Military Commissions Act bestemmer at verken gjerningsmenn eller deres overordnede i det amerikanske militæret skal kunne straffeforfølges hvis de uttøver tortur. Forunderlig nok vil ingen innrømme å ha skrevet denne lovteksten med denne bestemmelsen. Sist av rangerte saker om radikale lovendringer er sak 20. Der får vi vite The Animal Enterprise Terrorism Act fra 2006 i høy grad kriminaliserer dyrevernsgrupper hvis deres aktivitet minsker inntjeningen hos selskaper som eksperimenterer med eller handler med dyr eller dyreprodukter. Loven medfører blant annet at demonstrasjoner, utdeling av løpesedler og boikott kan være straffbare handlinger. NEST ETTER AMERIKANSK lovgiving legger årets kåring vekt på USAs og Vestens relasjoner med utviklingsland. Rangert på tredjeplass er nyheten om at USA vil opprette et militært hovedkvarter (Africom) i Vest-Afrika, som følge av regionens voksende strategisk betydning i forhold til oljeproduksjon. På fjerdeplass følger Oxfam Internationals avsløring av destruktive handelsavtaler mellom vestlige land og land i den tredje verden. På femteplass kan man lese at gjestearbeidere har bygget den nye amerikanske ambassaden i Irak under tvang og uverdige arbeidsforhold. I samme temaområde er det en skare andre saker: at USA gjennomfører en nyliberal invasjon av India; at såkalte «gribbefond» truer fattige lands evne til å nedbetale gjeld; at store deler av rekonstruksjonsarbeidet i Afghanistan er et bedrag; at FN-tropper har begått massakre på Haiti; at masseanholdelser av mexicanske innvandrere i USA skjer for å bli kvitt de som ikke er under gjestearbeiderkontrakter; at det forrige presidentvalget i Mexico ble rigget av Det hvite hus; at har USA søkt WTO om immunitet for utbetaling av ulovlige subsidier til landbruket, og at Mexicos befolkning og velferd trues av innvandring av rike amerikanere. Et tredje sentral tema er dessuten krigen mot terror. På dette feltet framheves saker
Nyhetene som ikke kom på nyhetene
Hva skjer når popstjerner blir mer interessante enn et lands grunnleggende rettsprinsipper? I over tretti år har Project Censored kartlagt nyhetssakene som har blitt oversett, underrapportert eller sensurert av amerikanske medier.
Sami Al-Arians helsetilstand forverret
Et politisert og islamofobisk rettsystem i USA er i bokstavelig talt i ferd med å ta livet av den politiske aktivisten Sami Al-Arian, kjent fra den norske dokumentarfilmen USA mot Al-Arian (2007).
Krigen mot terror i stjerneformat
TV-serien Battlestar Galactica viser science fictionsjangerens potensial. Her møter vi ikke en dystopisk framtidsvisjon, men heller en omplassering av hendelser i vår egen samtid. Serien retter søkelyset mot politiske intriger og etiske paradokser, og drøfter dermed implisitt dagens «krigen mot terror» og tilstanden i USA etter terrorangrepene 11. september 2001.
EU på frontkollisjon med personvernet
Grensene for overvåkning flyttes stadig. Nå skal alle EU/EØS-innbyggeres bruken av telekommunikasjonstjenester registreres og lagres. Hva har ledet EU til å gå til et så radikalt steg?