Hvem tjener samfunnsforskerne?

I dag møter man sjelden samfunnsvitenskapelige eller humanistiske forskere som vil etablere forbindelser mellom tanke og handling i perspektiver hinsides kapitalismen. Samfunnsforskernes rolle blir stadig tydeligere: de brukes til å legitimere det rådende samfunnsregimet.

oktober 2007

«Siden demokratiet i dag er vår eneste forventningshorisont, er det på sin plass å trekke konklusjonene av dette,» uttaler historikeren Gérard Noiriel. Han kunne likevel gjort det klart at det er «markedsdemokratiet» det dreier seg om, for å bruke den sedvanlige selvmotsigende formuleringen. Uansett er den første konklusjonen hans å bryte med tilhengerne av den radikale samfunnskritikken, ettersom disse er «drevet av håpet om at bruddet de ønsket å innføre i kunnskapens orden også skulle snu opp ned på verdensordenen». På det samfunnsvitenskapelige området har dette imidlertid skjedd for lenge siden. Fra begynnelsen av 80-tallet – om ikke allerede fra slutten av tiåret før, altså lenge før Berlinmurens fall – ble det en sjeldenhet å treffe på forskere innen fag der man på en eller annen måte skulle redegjøre for utviklingen i verden, som fremdeles ville etablere en forbindelse mellom tanke og handling i perspektiver hinsides kapitalismen.

« [...] at det som ligger til hinder for forståelsen, kanskje særlig når det gjelder sosiale fenomener, ikke så mye er evnen til å forstå som viljen til å forstå, som Wittgenstein bemerker.»
Pierre Bourdieu (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal