Den nye fondskapitalismen

Mens kritikken mot den økonomiske grusomheten – som en tid ble kalt alterglobalistisk – er uklar og uhørlig, er en ny kapitalisme i ferd med å ta plass som er enda mer brutal og erobrende. Her inngår en ny kategori røverfond, de såkalte «private equities», grådige investeringsfond med en voldsom appetitt som råder over enorm kapital.¹

Navnene til disse kjempene – The Carlyle Group, KKR (Kohlberg Kravis Roberts), The Blackstone Group, Colony Capital, Apollo Management, Partners Cerberus, Starwood Capital, Texas Pacific Group, Wendel, Eurazeo – er lite kjent i allmennheten.

Og i ly av denne diskresjonen er de i ferd med å slå kloen i verdensøkonomien. På fire år, fra 2002 til 2006, har disse investeringsfondene reist kapitalbeløp som har steget fra 94 milliarder til 358 milliarder euro! Pengene hentes fra banker, forsikring, pensjonsfond og formuene til styrtrike enkeltpersoner. Disse fondenes finansielle slagkraft er fenomenal, den overstiger 1100 milliarder euro! Ikke noe kan stå imot dem. I fjor investerte de viktigste «private equities» i USA om lag 290 milliarder euro i oppkjøp av foretak, og mer enn 220 milliarder bare i løpet av første halvår i 2007. De tok dermed kontroll over 8000 selskaper … Så langt arbeider én av fire amerikanske lønnsmottakere og nær én av tolv franskmenn for disse digre uhyrene.²

Frankrike er også blitt deres fremste mål etter Storbritannia og USA. I fjor ranet de til seg 400 bedrifter (for et beløp på 10 milliarder euro), og de styrer nå mer enn 1600. Kjente merker som Picard Surgelés, Dim, Quick-restaurantene, Buffalo Grill, les Pages Jaunes («gule sider»), Allociné og Afflelou befinner seg under kontroll av disse «private equities», som oftest er de anglosaksiske, og de skjeler nå til kjempene i CAC 40.³

DISSE GRÅDIGE fondene er et fenomen som dukket opp for omkring femten år siden. Stimulert av billig kreditt og opprettelsen av stadig mer raffinerte finansinstrumenter, har det den siste tiden fått et foruroligende omfang. For prinsippet er enkelt: En sammenslutning av heldige investorer bestemmer seg for å kjøpe opp bedrifter som de så styrer på privat vis, langt unna Børsen og dens begrensende regler, og uten å avgi rapport til pirkete aksjonærer.⁴ Tanken er å omgå selv prinsippene i kapitalismens etikk og holde seg til jungelloven.

Konkret, forklarer to spesialister oss, foregår tingene slik: «For å få tak i et selskap som er verd 100, setter fondet inn 30 fra egen lomme (det er snakk om en gjennomsnittlig prosentsats) og låner 70 av bankene. De får slik fordelene av de svært lave rentesatsene for tiden. I løpet av tre eller fire år omorganiserer fondet bedriften med den lokale ledelsen, rasjonaliserer produksjonen, utvikler aktiviteter og sniker til seg på hele eller deler av fortjenesten for å betale rentene … på sin egen gjeld. Etter dette selger fondet selskapet for 200, ofte til et annet fond som kommer til å gjøre akkurat det samme. Så snart de 70 som ble lånt, er tilbakebetalt, sitter fondet igjen med 130 i lommen, for et opprinnelig innskudd på 30, noe som tilsvarer mer enn 300 prosent i avkastning på investeringen på fire år. Noen bedre?»⁵

Lederne for disse fondene skaffer seg selv vanvittige formuer, samtidig som de uten kvaler følger de fire store prinsippene for «rasjonalisering» av bedrifter: Reduksjon av arbeidsstokken, senking av lønningene, økt tempo og utflytting. Dette oppmuntres de til av offentlige myndigheter, som i dagens Frankrike drømmer om å «modernisere» produksjonsapparatet. Til fagforeningenes store fortvilelse – de skriker i angst og erklærer den sosiale kontraktens endelikt.

Enkelte trodde at med globaliseringen var kapitalismen endelig mett. Nå ser vi at dens grådighet ser ut til å være uten grenser. Hvor lenge vil det vare?

Oversatt av K.E.V.

Fotnoter:
1 Les Frédéric Lordon, «Quand la finance prend le monde en otage» (Når finanskapitalen tar verden som gissel), Le Monde diplomatique, september 2007.

2 Les Sandrine Trouvelot og Phillipe Eliakim, «Les fonds d'investissement, nouveaux maîtres du capitalisme mondial.» (Investeringsfondene, den globale kapitalismens nye herskere) Capital, Paris, juli 2007.

3 Hovedindeks fra børsen i Paris. Består av de 40 mest omsatte aksjene. Overs. anm.

4 Les Phillipe Boulet-Gercourt, «Le retour des rapaces» (Gribbene vender tilbake), Le Nouvel Observateur, Paris, 19. juli 2007.

5 Se note 2.