Vår tids sykdom er ikke individualismen, men egoismen, denne self love som Adam Smith holder så av og som lovprises av den liberalistiske tenkningen i sin helhet. Vår tid tilhører markedsføringen av egoismen, produksjonen av egoer så blinde eller forblindede at de ikke merker hvor utsatt de er for å bli innrullert i massegrupper. Det er ego som er saken, for folk tror de er frie, mens de i virkeligheten er kommet under kontroll av det som en vel må kalle «flokken». Forbrukerflokken i dette tilfelle. Å leve i flokk mens man foregir å være fri vitner ikke om noe annet enn et fremmedgjort forhold til seg selv, i den grad at dette forutsetter å et løgnaktig forhold til seg selv – og dermed også til andre – som leveregel. Slik lyver man skamløst for de andre, de som lever utenfor de liberalistiske demokratiene, når man sier til dem at man kommer med noen nymotens innretninger som gaver – eller med våpen i hånd hvis gaven blir avslått – for å bringe dem individets frihet, mens man framfor alt går inn for å få dem inn i den store forbrukerflokken.
Men hvorfor er denne løgnen nødvendig? Svaret er enkelt. Det er nødvendig at hver og en fritt styrer mot de varene som det kapitalistiske produksjonsregimet lager til ham. «Fritt» for ble han tvunget ville han stritte i mot. Den uavbrutte tvangen til å forbruke må hele tiden akkompagneres av snakk om frihet, en falsk frihet selvsagt, forstått som det som gjør at vi kan gjøre «alt det vi vil». (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
