Den nye fellesegoismen

Vi blir støtt og stadig påminnet om at vi lever i individualismens tidsalder. Men hvor individuell er denne individualismen? For vi dras i samlet flokk mot det samme konsumet. Begjæret ledes ensidig i de samme kanalene. Ingen sosial aktivitet blir overvåket mer enn fjernsynsforbruket, men målingene sier aldri noe om seernes subjektivitet. For subjektiviteten er noe som fjernsynet skal produsere, ikke tilfredsstille. , Det egoistiske, markedstilpassede egoet er blitt den nye handelsvaren. Etter proletariseringen av arbeiderne har kapitalismen gått videre til «å proletarisere forbrukerne».

Vår tids sykdom er ikke individualismen, men egoismen, denne self love som Adam Smith holder så av og som lovprises av den liberalistiske tenkningen i sin helhet. Vår tid tilhører markedsføringen av egoismen, produksjonen av egoer så blinde eller forblindede at de ikke merker hvor utsatt de er for å bli innrullert i massegrupper. Det er ego som er saken, for folk tror de er frie, mens de i virkeligheten er kommet under kontroll av det som en vel må kalle «flokken». Forbrukerflokken i dette tilfelle. Å leve i flokk mens man foregir å være fri vitner ikke om noe annet enn et fremmedgjort forhold til seg selv, i den grad at dette forutsetter å et løgnaktig forhold til seg selv – og dermed også til andre – som leveregel. Slik lyver man skamløst for de andre, de som lever utenfor de liberalistiske demokratiene, når man sier til dem at man kommer med noen nymotens innretninger som gaver – eller med våpen i hånd hvis gaven blir avslått – for å bringe dem individets frihet, mens man framfor alt går inn for å få dem inn i den store forbrukerflokken.

Men hvorfor er denne løgnen nødvendig? Svaret er enkelt. Det er nødvendig at hver og en fritt styrer mot de varene som det kapitalistiske produksjonsregimet lager til ham. «Fritt» for ble han tvunget ville han stritte i mot. Den uavbrutte tvangen til å forbruke må hele tiden akkompagneres av snakk om frihet, en falsk frihet selvsagt, forstått som det som gjør at vi kan gjøre «alt det vi vil». (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Independent anyone?

Neste sak

Indianernes nye våpen

Mer Filosofi

Den mytologiske maskine

Mytens tvetydige rolle og indflydelse på kultur og samfund er tema for Furio Jesis hovedværk Germania segreta (1967). Den italienske forfatter så myten som både grusom og farlig, men også et poetisk og politisk erfaringsrum.

Uansvarlig optimisme

Kampanjene for å vekke folk og politikere med fakta, følelser og mørke framtidsscenarier har skapt en motkraft. Den nye anti-alarmismen benekter ikke klimaendringene. I stedet tilbyr den et vell av optimistiske argumenter for at vi er på rett kurs, og at det er klimatiltakene som er farlige.

Lyset efter Gud

Vi har afskaffet Gud og dernæst sjælen, tilbage er kun verden. Med After God har Peter Sloterdijk skrevet en moderne historie om sjælens mutationer og mulige genkomst i en sekulariseret og artificiel maskinalder.

Skogens gåtefulle verden

Lever skogen? Hva føler trærne? I et århundre har miljøbekymringer gitt opphav til slike spørsmål i populærvitenskapelige bøker. Hvor leder denne tilnærmingen?

0 kr 0