Det amerikanske imperiet og folket

«Å bevare håpet i dårlige tider er ikke bare tåpelig romantikk. Det er grunnet i det faktum at menneskehetens historie ikke bare dreier seg om ondskap, men også om medfølelse, offervilje, mot, godhet.» Etter 260 sider med kriger for å sikre den amerikanske elitens økonomiske interesser, knusing av fagforeninger, rasistisk undertrykkelse og regisserte statskupp, avslutter historikeren og fredsaktivisten Howard Zinn sin kritikk av «det amerikanske imperiet» på denne tross alt optimistiske og håpefulle måten. A People’s History of American Empire¹ skildrer ikke bare imperiebyggingens ideologi og overgrep, men også de folkelige motkreftene. Tegneserieboken er basert på utenriksperspektivene i Zinns nå klassiske grasrothistorie: USA. Folkets historie. Siden den ble utgitt i 1980 har boken solgt over 1,7 millioner eksemplarer og selger årlig 100 000 flere.² Boken brukes flittig som et alternativt blikk i skoleverket.

USA-imperiet skildres fra 1890-massakren ved Wounded Knee til Irak-krigen

A People’s History of American Empire er altså tematisk mer avgrenset, men også oppdatert med nyere hendelser. Den åpner – ikke uventet – med en prolog om terrorangrepet 11. september 2001. Tegneserien henter stoff også fra Zinns artikler og hans selvbiografi You Can't Be Neutral on a Moving Train (1994). Det er Zinn selv som er hovedperson og forteller i tegneserien, redigert av Paul Buhle med manusforfatteren Dave Wagner og tegneren Mike Konopacki. USA-imperiet skildres fra 1890-massakren ved Wounded Knee til Irak-krigen, med Filippinene, første verdenskrig, Sentral-Amerika, Vietnam og Iran som sentrale hendelser underveis. Boken forteller også om Zinns egen oppvekst i slummen i Brooklyn og hvordan hans erfaringer i luftforsvaret under andre verdenskrig senere motiverte ham til å bli fredsaktivist.

85 ÅR GAMLE ZINN var professor i statsvitenskap ved Universitetet i Boston da han skrev det innflytelsesrike historieverket. Parallelt med den akademiske karrieren har han vært en sentral figur i kampen for borgerrettigheter og i fredsbevegelsen. Han er heller ikke fremmed for å framstille stoffet i andre sjangere enn fagprosa, og har skrevet skuespill bl.a. om anarkisten og feministen Emma Goldman (Emma, 1976). Historieboken har også foranlediget en TV-serie med samme tittel. I fjor kom den i ungdomsversjon som billedbok: A Young People's History of the United States.

Tegneserien er formet som et foredrag, med Zinn som engasjert og tilsynelatende allvitende forteller. Det gir en for så vidt enkel, men absolutt velfungerende, struktur for å kunne hoppe relativt fritt fra person til person, fra hendelse til hendelse. Hendelsene belyses fra grasrotnivå, hensikten er å vise hvordan vanlige folk opplevde dem. Ståstedet er et kritisk blikk nedenfra og opp i det politiske og økonomiske makthierarkiet. Roosevelt og Rockefeller er bipersoner i Zinns historie, hovedpersonene er folk som fagforeningslederen Eugene Debs, sersjanten Frank Pullen fra den spansk-amerikanske krigen og fredsaktivisten Dan Berrigan. Zinn er nok den historikeren som framfor noen har greid å popularisere den mer sosialt bevisste, revisjonistiske historieskrivingen som kom på 60-tallet. Skildringene av indianerne, afroamerikanerne, arbeiderne, kvinnene, kampen for reformer og grådighet på fellesskapets bekostning er ikke like nyskapende i dag, men tegneseriens spissede brodd mot den amerikanske elitens imperieprosjekt er både opplysende og utfordrende.

Særlig vellykket er det at boken innenfor den overordnede rammen av Zinns foredrag lar mange av aktørene vi møter fortelle direkte om hendelsene og motivene for dem, basert på brev, taler eller andre historiske kilder. Det gir en følelse av å virkelig komme innpå den historiske epoken og personenes motiver. Denne umiddelbare kvaliteten forsterkes av at Zinn selv er aktør i enkelte av kapitlene. Andre verdenskrig skildres delvis ut fra hans opplevelser fra luftvåpenet, hvor han over Frankrike i april 1945 var med på den første militære bruken av napalm. Erkjennelsen av at bombingen mest var motivert av offiserleddets ønske om å prøve ut et nytt våpen og å fremme sin egen karriere, ble viktig for hans senere antikrigsengasjement. I et senere kapittel, fra overgangen av til 70-tallet, forteller Zinn om den såkalte Pentagon Papers-saken hvor en offentlig bestilt utredning viste USAs langvarige engasjement og ansvar for Vietnam-krigen. Zinn er venn av utrederen Daniel Ellsberg som offentliggjorde dokumentet og gir en spennende skildring av episoden.
Bokens tegner Mike Konopacki har en karikert stil med få detaljer. Enkel strek og overdrivelser er et forslitt pedagogisk virkemiddel når tegninger skal tilrettelegge fagstoff. Konopacki har imidlertid klokelig sett karikaturenes begrensning, og har derfor innarbeidet en rekke fotografier og andre bilder som bedre dokumenterer personenes utseende og tidsmiljøet. Denne blandingen fungerer overraskende bra.

A PEOPLE’S HISTORY of American Empire er ikke den første alternative historieskrivingen i tegneserieform. Historierevisjonismen på 60-tallet nådde også tegneseriene, her i Norden med den svenske «Historieboken» (1971) og ikke minst Pax Forlags Fremad og aldri glemme (1974). Sistnevnte er fortsatt den mest omfangsrike tegneserieframstillingen av norske historie. Boken skildrer norsk historie fra jernalderen og frem til moderne tid. Seriens historiske ståsted er antikapitalistisk, fokusert på å vise folket og deres dagligliv gjennom nære utsnitt og personlige historier. Skjevheter i eiendomsforholdene er bokens viktigste historiske tråd.

Tegneserieversjonen av Howard Zinn inngår i et større utgivelsesprosjekt hos forlaget Metropolitan Books – The American Empire Project³ – med fagbøker som What We Say Goes (av Noam Chomsky), Empire’s Workshop og Iraq: The Logic of Withdrawal. Den aktivistiske historienestoren kunne neppe fått en bedre kontekst for sin tegneseriedebut.

© norske LMD

Fotnoter:
1 Howard Zinn, Mike Konopacki og Paul Buhle, A People's History of American Empire, New York, Metropolitan Books, 2008.

2 New York Times Book Review, 30. juli 2006.

3 Se www.americanempireproject.com. (…)